6-ukers fristen for å fremme sak

Forholdet til flytteforbuds-bestemmelsen i § 4-8.

Barnevernloven gjelder fullt ut, og loven kan ikke tolkes bort fra ordlyden dersom tolkningen blir belastende for den private part. Noen glemmer dette som er kjernen i juridisk håndverk, eller legalitetsprinsippet som vi jurister kaller det.

Problemstillingen dukker stadig opp.

Etter § 4-8 kan nemnda treffe flytteforbud i inntil 3 måneder hvor barn er plassert utenfor hjemmet og foreldre trekker samtykke, men etter ‘ 4-9 kan barnevernet ved dets leder selv treffe foreløpig vedtak om det samme eller akuttvedtak som mange sier i dagligtale. Slike akuttvedtak kan så private parter klage inn for nemnda som klagesak og det var det som var tilfellet i morgendagens sak.

Det fremgår av akuttbestemmelsen i barnevernloven § 4-9 tredje ledd, at

«Er det truffet foreløpig vedtak, skal begjæring om tiltak som nevnt i § 7-11 være sendt fylkesnemnda snarest, og senest innen seks uker.»

Flere kommuneadvokater tolker dette dithen, at dersom nemnda har behandlet klage over slikt foreløpig vedtak og gitt kommunen medhold, så skal dette likestilles med et ordinært 4-8 vedtak om flytteforbud som har virkning i 3 måneder. Dvs. vedtak etter en annen bestemmelse og av annen myndighet.

Tolkningen er mulig, men åpenbart uklar. Særlig fordi ordlyden i § 4-9 ikke sier noe om dette. 

Legalitetsprinsippet som nevnt innledningsvis, innebærer derimot at det måtte ha fremgått av ordlyden som et tillegg til tredje ledd, om det skulle godtas og innfortolkes en slik unntaksregel i disfavør den private part.

Ved nærmere gjennomgang ser jeg at ikke en gang juridisk teori på området støtter en slik tolkning som mange kommuneadvokater har. Således verken Ofstad/Skar (side 128), Lindboe 2011 eller Køhler-Olsen som har skrevet kommentaren til § 4-9 tredje ledd i Rettsdata.

Det foreligger heller ikke noe rettspraksis som gir støtte for en slik tolkning, og jeg kan heller ikke se at det har noen som helst fornuftige grunner for seg.

Dersom barneverntjenesten treffer foreløpige vedtak etter barnevernloven § 4-9, så må dette derfor følges opp med begjæring innen 6 uker enten det påklages til nemnda eller ei. Loven er tilstrekkelig klar til å fastslå en slik regel og det er ikke rom for noen unntak etter kommuneadvokatenes skjønn.