Sakkyndige psykologer og habilitetsvurdering

Ny avgjørelse fra Høyesterett om sakkyndige i barnevernsaker og deres habilitet.

Alle barnevernssakene som nå ligger hos Menneskerettighetsdomstolen og venter på ferdigbehandling, må ha gjort inntrykk på Norges Høyesterett. Jeg skrev i går om en viktig dom som skjerpet rettssikkerheten, og i dag ble det publisert enda en avgjørelse om temaet - og også denne gang er det sakkyndige psykologer som er tema. Nærmere bestemt om deres habilitet, vennskap og bevisførsel for det.

Den nye avgjørelsen gjelder egentlig barnevernets trenering av å opplyse sak tilstrekkelig, og spesielt i forhold til viktige spørsmål som habilitet. Jeg vil tro at kommuneadvokatene som stadig protesterer mot fremleggelse av bevis, vil bli mer forsiktige i sin fremtoning i tiden fremover.

Sakens bakgrunn

Etter at tingretten hadde avgjort saken negativt for privat part, anket privat part til lagmannsretten og anførte blant annet inhabilitet hos de to sakkyndige psykologene som forklarte seg for tingretten. Lagmannsretten nektet å slippe anken inn til ny behandling, og privat part anket deretter dette avslaget videre til Høyesterett.

Høyesterett besluttet så å se nærmere på om lagmannsretten hadde begrunnet avslaget tilstrekkelig, og partene ble enige om å stille skriftlig spørsmål til de to sakkyndige psykologene for å avklare nærmere relasjonen mellom dem samt andre relevante forhold for å vurdere deres habilitet. Partene ble deretter enige om innholdet av spørsmålene og de to psykologene svarte hver for seg.

Barnevernet ville skjule bevis
Da svaret fra de to psykologene kom, nektet imidlertid barneverntjenesten ved sin prosessfullmektig for at både spørsmålene til psykologene og svarene de gav, skulle gis til Høyesterett. 

En høyesterettsommer var enig med barnevernet
Høyesterett delte seg i et flertall og mindretall i spørsmålet om de nye bevisene skulle tillates fremlagt for Høyesterett.

Flertallet var enig med privat part, men en av dommerne var uenig. Denne dommeren var enig med barnevernet, og mente ta det ikke burde gis tillatelse til slik ny bevisførsel. 

Jeg vil anta at mindretallets syn kan være på kollisjonskurs med regelen om "fair trial" i EMK artikkel 6, og at det her kunne blitt en ny EMD-sak.

Forsvarlig rettsbehandling
På samme måten som ved den forrige avgjørelsen jeg omtalte i går, så uttaler Høyesterett seg også denne gang om kravet til "forsvarlig" saksbeandling i domstol. Om dette uttalte flertallet:

«Det er imidlertid også et spørsmål om det var forsvarlig av lagmannsretten å ta stilling til habilitetsspørsmålet på det grunnlag som forelå for retten. Det faktiske grunnlag begrenset seg til summariske angivelse av faktum i anke og anketilsvar. Bevis var ikke tilbudt. For det tilfellet at retten skulle komme til at det på dette punkt er gjort en saksbehandlingsfeil, vil de erklæringer som nå kreves fremlagt, kunne avklare om en slik mulig feil kan ha hatt innflytelse på lagmannsrettens avgjørelse. På dette grunnlag finner ankeutvalgets flertall at det bør samtykkes til fremleggelsen».

Du finner hele avgjørelsen her.