Underkjenning av sakkyndigrapport

Høyesterett om dårlig sakkyndigrapport.

Høyesterett har nylig avgjort en viktig sak om rettssikkerhet i barnevernssaker som forventes å få stor betydning for rettslig behandling av denne sakstypen fremover. En psykologsakkyndig rapport ble fullstendig underkjent som grunnlag for omsorgsovertakelse, og lagmannsrettens dom om nettopp dette ble opphevet - endatil uten ankeforhandlinger i Høyesterett. 

Begrunnelsen til landets øverste domstol var noe så grunnleggende og viktig som hensynet til «rettssikkerhet» i barnevernssaker. 

Det synes med dette som at landets øverste domstol har skjerpet inn betydningen og forutsetningene for bruk av fagfolks og særlig psykologers utredninger.

Sakens bakgrunn

Lagmannsretten fant etter at anke over sak om omsorgsovertakelse, at den sakkyndig som hadde utarbeidet rapport for tingretten var inhabil fordi vedkommende tidligere hadde hatt oppdrag for barnevernstjenesten. Av denne grunn ble det derfor besluttet oppnevnt ny habil sakkyndig, som ut fra omstendighetene bare fikk 6 uker på seg til å utrede sak og ferdigstille rapport.

Den nye sakkyndige psykologen anbefalte som den forrige, at omsorgen måtte tas av det offentlige og mor ble bare tilkjent 4 samvær pr. år. Lagmannsretten avsa så dom i samsvar med dette.

Mor anket lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett, som nå altså har opphevet lagmansrettens dom og pålagt ny behandling. 

Bakgrunnen for den spesielle opphevelsen, er at den sakkyndiges arbeid rett og slett ikke ble ansett faglig forsvarlig. Høyseterett gikk så langt, at det endatil ble formulert slik at sakkyndigrapporten ikke kunne benyttes som grunnlag for omsorgsovertakelse og ordet "underkjent" som grunnlag for rettsavgjørelse ble benyttet.

Barnesakkyndig kommisjon også kritisk

Den Barnesakkyndige kommisjon som alltid skal godkjenne slike rapporter, var også svært kritisk til rapporten i forkant av lagmannsrettens domsavsigelse. Lagmannsretten mente imidlertid på sin side, at dette bare dreide seg om «noen bemerkninger til enkelte av de faglige vurderingene» i rapporten. Dette syn delte derimot ikke Høyesteretts ankeutvalg som om dette uttalte at:

«Etter ankeutvalgets syn er de merknader kommisjonen har hatt til den sakkyndige utredningen i foreliggende sak av et omfang og en alvorlighetsgrad som gjør at rapporten må anses underkjent som grunnlag for en rettsavgjørelse. Utvalget er følgelig uenig med lagmannsretten når den omtaler kommisjonens innsigelser som «noen bemerkninger til enkelte av de faglige vurderingene» i rapporten».

Ankeutvalget mente dessuten at den sakkyndiges forklaring og tilleggsredegjørelse muntlig i lagmannsretten, ikke «reparerte» de store svakhetene ved sakkyndigrapporten. Om dette uttalte ankeutvalget blant annet at:

«Lagmannsretten har bemerket at kommisjonens merknader «var kjent for partene og aktørene før den sakkyndige ga sin muntlige redegjørelse i retten». Utvalget kan vanskelig se at dette kan reparere på manglene ved rapporten.»

Dominerende bevis

Lagmannsretten anvendte sakkyndigrapporten som et sentralt bevis for sin avgjørelse om omsorgsovertakelse («dominerende» bevis), og korrigerte eller vurderte heller ikke selv nærmere de mangler som kommisjonen fant ved rapporten. Om dette uttalte ankeutvalget:

«Utvalget viser her til vurderingen av barnets tilknytningsvansker (dommen side 10 første hele avsnitt), utagering (side 11 første hele avsnitt), opplevelse av fars vold (side 11 tredje siste avsnitt), evne til å møte barnets emosjonelle behov (side 12 første hele avsnitt) og av As aktive innsats for å bedre sin omsorgskompetanse (side 12 midtavsnittet). På disse punktene har Barnesakkyndig kommisjon bemerket at den sakkyndige rapporten er uvanlig, mangelfull og uten «psykologfaglig argumentasjon». Ankeutvalget kan ikke se at lagmannsretten har foretatt en vurdering som korrigerer eller demmer opp for de påpekte manglene ved vurderingsgrunnlaget.»

Du finner hele avgjørelsen her.