Toppjuristen som uteble fra historien

Lignende engergisk og resultatorientert multitalent av en advokat, dommer og mye mer, vil aldri dukke opp igjen. Han fortjener å ende opp som noe mer enn et forfallent gateskilt på en husvegg utenfor Vadsø.

Publisert: 13. juni 2017

Følg oss på Facebook

Mens jeg går gatelangs i Vadsø en ettermiddag, ser jeg navnet til Terje Wold på et gateskilt. Jeg spør folk hvem navnet er, men ingen kan gi svar. Heller ikke lokalavisas kriminal-journalist eller de ansatte i retten, hvor det endatil henger et bilde av mannen som er en av norsk rettshistories fremste toppjurister:

Terje Wold som er blitt til et gateskilt på husvegg utenfor Vadsø sentrum, og som ingen vet hvem sitt navn er, er en av norgeshistoriens mektigste menn. Han var også advokat, eller sakfører som det het den gang.

En gang fikk Wold salæret sitt fastsatt av retten under ordningen med fri rettshjelp. Det var en prinsipiell og komplisert sak. Retten satte salæret til skarve 800 kroner. Med det stopper likhetene med meg selv.

Wold ble født nordlending i Evenes i Ofoten i 1899, men flytta til området Kirkenes og Vadsø etter jusstudiene i Oslo. Nordlendingen var også dommer i Den europeiske menneskerettsdomstol fra dens oppstart i 1959, og helt frem til han døde i 1972.

Wold var dessuten sjef for vår egen Høyesterett. Det var han i hele 11 år (høyesterettsjustitiarius fra 1958 til 1969).

Før han ble høyesterettsjustitiarius, var han både ordfører i Vadsø som altså har gitt en gate til ham, justisminister i Nygaardsvolds regjering under andre verdenskrig, stortingspolitiker og dommer i lagmannsrett og senere i høyesterett. I tillegg hadde han gjennom årene en rekke andre verv, blant annet forskjellige ministerverv og stillinger innenfor offentlig rettsliv og politikk.

Denne ukjente personen med de runde brillene, spilte dessuten en sentral rolle i planleggingen av hvordan det norske styringsapparatet skulle gjenopprettes etter frigjøringen i 1945. Vi snakker her om en størrelse i norsk politikk og rettsvesen som var minst likeverdig med Jens Chr. Hauge. Han kjenner de fleste voksne til i dag.

Avdøde juss-nestor Johs. Andenæs har beskrevet arbeidet Wold utførte under og etter krigen, sammen med blant annet Sven Arntzen, Jens Chr. Hauge og rikspolitisjef Aulie. Her fremgår det at de møttes på et bortgjemt sted i Värmland i 1943 for å drøfte hvordan de skulle bringe det rettslige grunnlaget for oppgjøret i orden.

I 1951 frem til han ble sjef for Høyesterett, ledet han også Forvaltningskomiteen. Dette arbeidet ledet ut i tre viktige rettssikkerhetslover vi har i dag; Forvaltningsloven, Sivilombudsmannsloven og den første Offentlighetsloven av 1970. Svært få av brukerne av lovene i dag, kjenner til hvem som egentlig stod bak.

Historiker Vidar Eng i Tromsø har skrevet bok om mannen. Boken har fått navnet "En terrier fra nord". Tittelen ble valgt, fordi det var det noen fra Vadsø som kalte Wold dette den gang. Wold grep fatt, og slapp aldri tak forteller Eng engasjert på telefon til meg nå i dag.

Finnmark bør antakeligvis være stolt av å ha hatt en jurist som Wold. Noe lignende energisk og resultatorientert multitalent, vil kanskje aldri dukke opp igjen.

Finnmark kan i historiebøkene være mer enn noen nedlagte fiskemottak.