Barnevern er ikke vitenskap

Barnevern er håndverk og ikke vitenskap. Misforståelse om dette gjør ofte at temperaturen kan bli høy.

For noen tiår siden var det nesten bare kvinner som jobbet med barnevern. Nå har det endret seg og mannfolk finnes over alt. Litt flåsete kan en stille spørsmål ved om det er derfor "kvinnfolk" i dag tror at barnevern er blitt vitenskap.

Diskusjoner om hva som er riktig og nødvendig omsorgsevne og hva som er til barnas beste, kan egentlig sammenlignes med diskusjoner om hva som er riktig og galt broderi. 

Den emosjonelle temperaturen kan bli høy, når en vitenskapeliggjør vurderinger om hva som er forsvarlig omsorg og hva som er til barns beste - og det kan gi fatale resultat. 

I rettsteorien har en hatt denne problemstillingen i over hundre år. Vi snakker om rettspositivisme contra rettsrealisme. Rettspositivisme innebærer synspunkt om at noe er riktig og motsatt er galt, mens rettsrealisme er et mer dynamisk synspunkt og innebærer en erkjennelse av at hva som er rett eller galt faktisk kan avhenge av tid og sted. 

Barnevernet skal dessuten forholde seg til kulturelle forskjeller, og sammenligningen fra retten er begrepet rettslig polysentri. Dette innebærer at ulike områder (kulturer eller subkulturer/grupper) kan ha ulik oppfatning av hva som er rett og galt og sitt eget særregelverk.

Nå avdøde prof. Davit Doublet og prof. Jan F. Bernt ved Universitetet i Bergen, har nok æren for at norsk rett i dag har fått noe mer opplysning om problemstillingene. 

Klagesaken fra Bufdir som jeg omtalte i går, er en illustrasjon på problematikken. Bufdir har falt i fellen å tro at de har rett, og at andre som kritiserer tar feil. I tillegg vil de forby at de som har et annet syn skal kunne ytre seg i det offentlig rom, og vil at myndighetene skal forhindre det.

Vitenskapsteori i sak
En sak jeg hadde og som ble avgjort for noen uker siden er illustrerende for problematikken, og hvor galt det kan gå når noe som ligner vitenskapsteori og logikk benyttes i barnevernsak. 

Etter at barnevernsaken ble anket til tingretten, kom en ny sakkyndig psykologspesialist til det stikk motsatt konklusjon av det barnevernet og nemnda tidligere hadde lagt til grunn. Dette til tross for at det ikke hadde oppstått nye forhold som gjorde at vurderingen skulle bli annerledes. 

Saken ble derved trukket og barnet tilbakeført til sitt hjem.