Inhabil fordi hadde vitnet mot staten

Han hadde tidligere vitnet mot staten, og det var ikke "fair".

Staten v/Statens vegvesen mente det var forhold ved meddommeren som var "egnet til å skape tvil" om hans habilitet. Han hadde tidligere vitnet mot staten, og det var ikke "fair", jf. domstolloven § 108 og EMK art. 6 nr. 1. 

Lagmannsretten som først hadde saken til behandling, var ikke enig med staten og mente forholdet var uproblematisk, ettersom den sakkyndige aldri hadde hatt noen befatning med den aktuelle saken som var til behandling mot Mesta.

Staten godtok ikke dette, og anket lagmannsrettens avgjørelse videre til Høyesterett og fikk medhold. Vår øverste domstol synes ved dommen å ha trukket opp en ny linje i habilitetsvurderingen som skal gjøres for sakkyndige meddommere.

Høyesterett uttalte:

Habilitetsspørsmålet skal avgjøres etter domstolloven § 108 sammenholdt med EMK artikkel 6 nr. 1. Det skal foretas en konkret vurdering av om dommeren subjektivt sett er i stand til å treffe en upartisk avgjørelse uten å skjele til utenforliggende hensyn, og en vurdering av hvordan forholdet etter en objektiv vurdering tar seg ut for partene og allmenheten, jf. blant annet HR-2016-800-A med videre henvisning til HR-2016-681-1 avsnitt 16 til 18.

Meddommeren har hatt "oppdrag som konsulent og sakkyndig vitne for entreprenører i verserende entreprisetvister mot Statens vegvesen. Dersom disse rollene innehas på samme tid som vedkommende er dommer i en tvist hvor staten v/Samferdselsdepartementet er part, er det fra en objektiv synsvinkel egnet til å skape tvil om hans upartiskhet som dommer i saken.

Punktum for skjulte bånd

Dommen som nå er avsagt, går betydelig lenger i å konstatere inhabilitet for sakkyndige enn det Høyesterett uttalte i en annen dom fra 2006 (Rt. 2006 s. 1308). 

Den gang uttalte Høyesterett at det måtte dreie seg om befatning med samme sak før nemndsbehandling fant sted,  eller omfattende og langvarig kontakt med det aktuelle barnevernkontor. 

Nå synes det mer som at det skal være tilstrekkelig med ett stk. løpende oppdrag og ved hvilket som helst norsk barnevernkontor. 

Dommen antas å kunne betydning for både domstoler og fylkesnemnder. De som skal fungere som sakkyndig medlemmer, kan fra nå av antakeligvis ikke parallelt ha noe oppdrag for noe barnevernkontor. 

Selv om de enkelte barnevernkontor i dag er organisert som kommunale etater så er dette tilfeldig og som følge av statlig regelverk. De følger videre eget regelverk gitt av staten og instruksjoner gitt av Bufdir. Barnevernet opptrer til slutt alltid som en egen enhet, som ikke kan overstyres av rådmannen og andre kommunale instanser. 

Det er derfor vanskelig å se at barnevernet skal ses på med helt annerledes øyne, enn det Statens vegvesen og Mesta ble i denne nye dommen (den sakkyndige meddommeren hadde heller ikke oppdrag for Mesta men en annen entreprenør). 

På samme måte som i den nye vegvesendommen, dreier barnesakkyndiges opptreden i nemnd og domstol seg om den objektive habilitet; eller tilliten utad til at vedkommende har den nødvendige upartiskhet.

Det har i flere år vært tatt opp som et problem at sakkyndige ofte blander roller; en gang opptrer de som sakkyndig for barnevernet og en annen gang som meddommer i fylkesnemnda eller domstol. 

NRK Brennpunkt hadde i 2014 et godt innslag om rollesammenblandingen. 

Redaksjonen benevnte programmet "Skjulte bånd". Det var en treffende karakteristikk for et problem vi har i rettssystemet i dag. 

Omfanget problemstillingen har fått i etterkant av NRK`s program, burde være mer enn tilstrekkelig til i dag å konstatere at de sakkyndige utad ikke har den nødvendige tillit til å fungere som dommere, om de samtidig påtar seg oppdrag for den ene part (barnevernet).

Det kan imidlertid nå være at Høyesterett denne uka altså satte punktum for det, og samtidig gav fullstendig "medhold" til NRK i konflikten de har hatt fra de sakkyndiges utdanningsfolk etter at programmet ble sendt. Les mer Walstad og Gøtestams uttalelser på vegne av de sakkyndige psykologene, om programmet til NRK Brennpunkt her.

De sakkyndige må splitte lag

I dag er de barnesakkyndige som nevnt tidvis sakkyndige for barnevernet og tidvis meddommere. Ved den nye dommen, antas de sakkyndige nå å måtte splitte lag. 

De som ønsker å opptre som meddommere, vil ikke samtidig kunne påta seg oppdrag for barnevernet og de bør engasjere seg i hver sin forening for å unngå sammenblanding med dem.

Vil oppstå kapasitetsproblem
Mange sakkyndige meddommere i fylkesnemnd og domstol har i dag løpende oppdrag for et barnevernkontor og skriver sakkyndig rapport. 

Det er grunn til å tro at nemndene og domstolene med høyesteretts nye dom, få et akutt kapasitetsproblem med å behandle sakene som skal gjennom systemet. 

Hvor omfattende dette blir, gjenstår å se. Det vil nok også avhenge av hvorvidt advokatene for privat part er observant på problematikken og fremmer inhabilitetsinnsigelser.

Barnevern - eller bare veiarbeid?

Alternativet til det jeg beskriver her, vil kunne være at Høyesterett må forskjellsbehandle saker om barnevern og veiarbeid - og hvor det er staten selv som påberoper menneskerettigheter og inhabilitet.