Bare ved vårt kontor, har vi i helga arbeidet med å få 6 av disse barna hjem.
Publisert: 24. april 2016
Denne uka "kidnappet" forskjellige barnevernkontor i Norge mer enn 20 barn, og plasserte dem på hemmelig sted uten å informere foreldrene om det. Samtidig ble foreldrene kastet på glattcelle og holdt bak lås og slå. Bare ved vårt kontor, har vi i helga arbeidet med å få hjem 6 av disse barna. Dette er dokumenterbare tall.
Statistikken tilsier at de fleste av disse barna kommer hjem, og at det viser seg at det ikke var nødvendig å ta dem ut av sine hjem. Kravet om nødvendighet, anses som grunnvilkåret i menneskerettighetene vi har, jf. EMK art. 8.
Den som ikke ser at familier som utsettes for slikt, får svært skremmende opplevelser, mangler perspektiv. Det er jo tross alt myndighetene som står bak.
Kanskje det nettopp derfor er enklere for mennesker i andre land å se nettopp det, i tillegg til den som selv blir rammet av det som oppleves som et myndighetsovergrep.
Rammer alle slags folk
Vi har på vår klientliste alt fra asylsøkere, professorer, barnepsykologer, leger, revisorer, lærere, barnehagepedagoger, rørleggere, elektrikere, trygdede og arbeidsledige, som alle har opplevd å bli utsatt for barnevernsbandens plutselige og uforutsette jerngrep.
Ingen av disse menneskene trodde det var mulig å oppleve slikt, og inngrepet har satt en unødvendig frykt for alltid i deres liv.
Stor honnør til bl.a. Vibeke Løkkeberg som fikk dette godt frem, under NRK`s debatt tidligere denne uka her.
Perspektiv
Barnevernet plukker opp barna fordi noen mener å ha hørt at de er blitt "slått" av mor eller far. Da blir barna straks omgjort fra mennesker, til politiets bevismaterial.
Jeg skriver her om hva det innebærer å ha perspektiv på hva som skjer, og jeg savner at byråkrater og journalister ser at mange foreldre faktisk får svært skremmende opplevelser ved barnevernets inngrep. Dette er ikke noe de dikter opp for å lage bråk i etterkant, og er heller ikke usant.