Fikk flytte hjem etter 8 år i fosterhjem!

Barnevernet strittet imot tilbakeføringen til far, men måtte til slutt gi opp. Barnet hadde da vært 8 år borte fra far som fostermor ikke kunne sammenlignes med.

Selv om jenta hadde bodd hele 8 år i fosterhjem, fra hun var 8 år, greide fostermor aldri å etablere en like god tilknytning til henne som den jenta hadde til sin far hadde både før og under fosterhjemsplasseringen.

Av nevnte grunn ble det denne uka bestemt at hun nå kan få flytte hjem igjen. Det skulle vel egentlig bare mangle synes nok de fleste.

Jenta ble plassert i fosterhjem i 2008 og hadde etter dette bare begrenset med samvær med foreldrene (3 til 6 ganger i året).

Det var særlig mors omsorgs- og samværsevne som barnevernet var bekymret for, men dette ble overført til far gjennom årene med påstand om at han ikke "greide å skjerme barnet mot dets mor".

Som følge av dette anla far sak mot mor etter barneloven i 2015, og fikk omsorgen overført til seg. Det gjorde at han kunne fremme krav om tilbakeføring av dattera til seg. Før dette hadde mor gjort flere forsøk på tilbakeføring og endring av samvær, men uten å lykkes med det.

Barnevernet motsatte seg hele tiden at barnet skulle flytte til sin far, men ombestemte seg i forrige uke, et par dager før nemnda skulle behandle saken.

Saken er illustrerende for hvor vanskelig det er å etablere like sterk tilknytning mellom fosterforeldre og fosterbarn, som den som er der psykologisk mellom foreldre og deres biologiske barn. Det er i følge nyere barnepsykologi, først og fremst barnets tre første leveår som styrer hvem barnet får sterkest tilknytning til. Les mer om det her.

Det var Fylkesnemnda i Østfold som bestemte at barnet skulle flytte hjem til sin far (sak nr. 15/306).

Advokatfirmaet Sylte bistod 15-åringen og far ble bistått av advokat Kjetil Sørensen i Advokatfirmaet Sørensen.