Full seier for mor i Fylkesnemnda

Gratulerer med hjemmeseieren, dette var bedre enn simpel "uavgjort"!

Stell deg og få deg en jobb, og stå i den - da kan du ha omsorgen for ditt barn. Det var budskapet i en sak hvor "dom" falt denne uka i Fylkesnemnda i Troms og Finnmark (sak nr. 2016/007).

Mor "stelte seg" slik barnevernmyndighetene krevde, og fikk da barnet hjem igjen etter at det var omsorgsplassert. Gratulerer med hjemmeseieren, dette var bedre enn simpel "uavgjort". 

Bakgrunnen for saken
I november 2014 fant Fylkesnemnda at det var 51 prosent sannsynlig at barnet ble utsatt for omsorgssvikt, og bestemte da at barnet måtte vokse opp i fosterhjem.

Et drøyt år senere, altså nå, fant den samme nemnda det 75 prosent sannsynlig at det gikk motsatt vei, dvs. at barnet ikke ville bli utsatt for omsorgssvikt ved en tilbakeføring til sitt hjem.

Forskjellen var først og fremst at mor nå var begynt i jobb utenfor sitt hjem - og hadde begynt med sminke igjen.

Dom i den siste behandlingen fant sted tidligere denne uka (fylkesnemndsvedtak), og det ble da altså bestemt at barnet skulle flytte endelig hjem igjen.

Saken er illustrerende for noe som er svært betenkelig i et rettssystem. Nemlig at fylkesnemnder tidvis ukritisk stempler det barnevernet legger frem. Som leseren sikkert forstår, er det ikke avgjørelsen i den siste saken som utsettes for negativ kritikk her.

Sak nr. 1 (4-12-sak)
Fylkesnemnda i Troms og Finnmark vedtok i november 2014 omsorgsovertakelse av barnet som da var ca. 5 år.

Nemnda fant etter den "samlede bevisførselen, å legge til grunn at mor har slitt med sin fysiske og/eller psykiske helse over lang tid, og at hun over lang tid har hatt en svært variabel og, i alle fall i perioder, en svært svak fungering i det daglige".

I denne forbindelse pekte nemnda på at mor hadde hatt "problemer med bla. å levere/hente barnet i bamehagen selv om hun ikke stod i arbeid".

Det ble også pekt på hennes "egne utsagn til familie, helsesøster og barnevemtjenesten om at hun var sliten og nedkjørt".

Hjelpe og/eller støttetiltak kunne i følge nemnda ikke kompensere for slike "alvorlige" problem.

Fylkesnemndas avgjørelse var enstemmig og i tråd med barnevernets påstander og krav.

Samværet ble satt til timesamvær en gang pr. måned, et antall som tilsvarer det samlede timetallet i tre døgn.

Jeg var ikke advokat for mor i saken forrige gang, men ville nok da antakeligvis ha lagt frem at jeg selv aldri gikk i barnehage noen gang - og at min mor var hjemmeværende husmor helt til jeg flyttet hjemmefra. Så vidt jeg har forstått i senere tid, var dette en svært tøff jobb å stå i over mange år, og også hun ble nok helt "utkjørt" vil jeg tro. Sminke visste jeg ikke engang hva var den gang.

Sak nr. 2 (4-21-sak)
Denne uka avgjorde altså nemnda det motsatte og at barnet skulle tilbakeføres igjen.

Vilkårene etter loven for tilbakeføring er strenge. Den som krever tilbakeføring, har bevisbyrden for at omsorgssituasjonen vil bli forsvarlig etter tilbakeføringen. I tillegg må vedkommende bevise dette med langt høyere grad av sannsynlighet, enn den simple sannsynligheten barnevernet bare må bevise med når omsorgen tas (beviskravet for barnevernet er etter loven vanligvis bare 51 prosent).

Da omsorgen ble tatt i november 2014, fant nemnda at det var mer enn 50 prosent sannsynlig at barnet ble utsatt for omsorgssvikt som ikke kunne avhjelpes ved hjelpetiltak og hovedbegrunnelsen var at mor ikke var i jobb utenfor sitt hjem.

I den nye avgjørelsen fant nemnda at det var mer enn 75 prosent sannsynlig, at motsatt var korrekt for dagens situasjon. Det ble da først og fremst pekt på at mor nå var i jobb utenfor hjemmet igjen, og derved viste at hun hadde mer energi. Det ble også i nemndsvedtaket nevnt at hun så "godt ut", og hvem liker ikke å høre det sent på en fredags kveld.

Saksøkte barneverntjenesten
Det var imidlertid ikke helt tilfeldig at nemnda nå valgte å beslutte tilbakeføring.

Mor saksøkte nemlig barnevernet i forhold til sak nr. 1 (4-12-saken), og rettssaken ble satt til september 2015. Allerede før rettssaken kom opp, fremstod det som klart at vilkårene for omsorgsovertakelse likevel ikke var oppfylt.

Det var egentlig ikke noe vesentlig galt med mors omsorgsevner - og det fremkom under tingrettsbehandlingen at barnevernet hadde fremlagt feil påstander for nemnda, da hun ble avskrevet som mor for all fremtid.

Barnevernet tilbød derfor mor et par dager før rettssaken skulle ha vært avholdt, å akseptere tilbakeføring av barnet i ny sak for nemnda, og med en gang bryte vilkårene i det enstemmige nemndsvedtaket ved å la barnet likevel hos sin mor - vel å merke mot at hun trakk søksmålet mot barnevernet.

Det var derfor heller ingen overraskelse at den nye saken ble enstemmig stemplet med barnet-hjem-igjen.