Reitgjerdetilstander i norsk barnevern!

Vold mot barn er mishandling, og det er forbudt. Dersom foreldre gjør det, tar barnevernet barna i beredskapshjem ved akuttvedtak.

Samtidig hentes foreldrene av politiet med blålys og blir lagt i "jern", før de settes bak lås og slå og må være på glattcelle i flere døgn. Ofte ender det hele med en fengselsstraff på flere år, og tap av jobb og anseelse.

Når det er offentlig ansatte som står bak, så kalles det bare god og nødvendig omsorg.

For ca. 30 år siden ble Reitgjerde nedlagt; fordi det da ble kjent at voksne som var vanskelig å håndtere i psykiatrien ble reimet fast. Noe av det samme skjer i dag, og de som gjør det får 15.000 kroner pr. dag - endatil for å gjøre det med barn!

Ida-saken fra Stavanger er ikke unik; den er en illustrasjon på hvordan systemet egentlig er.

Barneombudet la frem rapport om "Grenseløs omsorg" i fjor. Her kom det frem at det er omfattende bruk av tvang i form av vold mot barn under norsk barnevern. Beltelegging og bruk av reimer mot barn er ikke uvanlig, ble det konstatert. I tillegg kommer sånt som ubegrunnede ransakinger, kontroll av post og telefon, innelåsning og fotfølging over alt - noe som ligner lukket fengsel for uskyldige barn.

Etter norsk lov er såkalt mekanisk tvang mot barn under 16 år forbudt - og ombudet likestiller det med vold uansett hvor gamle barna er. Ombudet vil ha endret loven slik at ingen barn skal utsettes for slikt - hverken av foreldre eller norsk barnevern. Det skulle bare mangle, tatt i betraktning at Reitgjerde den gang ble nedlagt selv om det da dreide seg om voksne individ.

Jeg var i en tilsvarende sak som Ida-saken nettopp. Barnet var endatil under 16 år, og hadde flyttet mellom 10 ulike institusjoner de siste 3 - 4 år. Denne gang ville barnevernet flytte barnet til ny institusjon igjen.

Barnevernet og aktuelle institusjoner har hver gang fått med seg nemnda og retten på at nå har de endelig funnet "riktig plass", og nærmest garantert at alt nå ville bedre seg. Det har ikke stemt en eneste gang.  Ved hver plassering er barnet  blitt utsatt for vold og tvang (reimer og beltebruk) - og tilstanden har over årene bare forverret seg. Barnet er nå antakeligvis blitt traumatisert av behandlingen det har fått av myndighetene som har tiltvunget seg omsorgen, i strid med barnets og foreldrenes ønsker.

Hva retten kommer til denne gang gjenstår å se. Dom har enda ikke falt.

Barneombudet er klinkende klar i sin rapport. Bruk av slik tvang er bare bevis på manglende kunnskap og kompetanse hos dem som gir omsorg. 

Det som særlig forundret meg i denne saken, var at verken barnevernet, institusjonene, helsevesenet eller andre som hadde håndtert jenta visste eller forstod at reimlegging og beltelegging psykologisk er å likestille med vold - og antakeligvis er like traumatiserende for et barn som det å bli utsatt for forsøk på voldtekt eller drap. 

Forestill deg at du i løpet av tre siste år skulle ha opplevd noe slikt - ja en rekke ganger endatil og over lang tid mens det har pågått. Den som ikke allerede er skadd, må jo bli alvorlig skadd av slikt. 

På toppen av det hele, har fagfolkene i denne saken trodd at de stod for traumebasert omsorg. De har istedet for å behandle påståtte ikke-eksisterende traumer, antakeligvis nettopp påført barnet det.

De som kaller seg spesialister (psykologer inkludert), hadde ikke engang sett problemstillingen - og det er grunn til å spørre seg hvordan slikt kan skje. Vi er nå i 2016, og mer enn 30 år etter Reitgjerde.