Medhold i at var veiledbar

Barnevernet gav opp før de hadde satt i gang. Fylkesnemnda var ikke enig i at dette var korrekt saksgang.

Fylkesnemnda i Trøndelag tvang i går et barnevernkontor til å yte hjelp til ei familie med ulike problem (sak nr. 15/344). Det skjer stadig oftere nå til dags.

Nemnda mente helt korrekt, at det ikke var tilstrekkelig til å ta barna ut av hjemmet og plassere dem i fosterhjem - at det forelå omsorgssvikt. Derved ble det en lykkelig slutt for en lang barnevernsak for ei alenemor, som fikk nemnda til å tvinge barnevernet til å i stedet tilby henne hjelpetiltak.

Avgjørelsen gikk på tvers av barnevernets krav. Barnevernet ønsket at barna skulle plasseres i fremmede fosterhjem (omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12). Barnevernet anførte at dette var best for barna - men ble altså ikke hørt med det.

Nemnda mente at det bare ville bli motsatt verre for barna å bli plassert i utenforstående fosterhjem. Dette fordi barna var sterkt knyttet til sin mor og tydelige på at de ønsket å vokse opp hos henne.

Tydeligere signal fra nemnda om hva som er riktig juss og hva menneskerettighetene innebærer for norsk rett, kan neppe gis (EMK art. 8) . Barnets beste er som kjent avgjørende i slike saker, og barn skal ikke i fosterhjem om det ikke er absolutt nødvendig og det ikke blir bedre for dem der.

Det er en utvikling i systemet vårt i forhold til dette viktige spørsmålet. Utviklingen antas å ha sammenheng med stort fokus på å redusere antallet omsorgsovertakelser i Norge den senere tid. Stortinget har i denne forbindelse blant annet allerede vedtatt at barnevernet skal kunne gis anledning sette inn hjelpetiltak ved tvang. Lovendringen antas å trå ikraft på vårparten 2016.

Mor ble bistått av advokater fra vårt kontor.