Svartmaling av en hel fagfolk-stand
"Kynisk å gå til fylkesnemnda med saker, der foreldre er så neddopet og elendige at det er åpenbart at de ikke kan fungere som normale omsorgspersoner" - uttalte han.
Publisert: 21. oktober 2015
At en fotballspiller gjør en dårlig innsats en dag, er ikke det samme som at hele laget er dårlig i enhver fremtidig kamp. Laget kan vinne for det. Slik er det også med sakkyndige og andre profesjonsgrupper, herunder advokater vil jeg anta.
Sakkyndige psykologer utgjør en del av behandlingen av barnevernsaker. Enten som sakkyndige som skal utrede og skrive rapport, eller som sakkyndig meddommere. Enkelte gjør hele gruppa til syndebukker når det går galt, og deres barn blir plassert i fosterhjem. Det ender opp med at psykologer må gå til psykolog selv, istedet for å påta seg nye oppdrag.
Jeg deler ikke denne helsorte og generaliserte oppfatningen, og har derfor heller ikke signert noen kampanje for å sverte en hel stand. Grunnen til dette fremgår avslutningsvis av det jeg skriver her.
Dersom noen skal kritiseres foruten den aktuelle psykolog i den aktuelle sak, er det først og fremst norske domstoler med Høyesterett som øverste instans. Dette ved at terskelen for å gjøre inngrep i private hjem generelt kan ha blitt for lav, og antakeligvis alt for ofte strid med EMK art. 8. Jeg har til gode å se noen kritisere med tilsvarende kampanjer de norske domstolene for det.
Igår dukket det plutselig opp en 15 år gammel artikkel fra Adresseavisen i min fb, som om det skulle være en artikkel av i dag. Den som republiserte artikkelen, manglet innsikt i så enkle ting som år og tall. Artikkelen inneholdt sprøyt fra en tidligere fylkesnemndsleder som ikke fungerte som advokat, og inneholdt ikke bare misunnelige angrep på andre fungerende advokater, men også tilsvarende angrep på sakkyndige psykologer.
Ex-nemndslederen (og også ex-advokaten som han var), skrev i artikkelen svært negative karakteristikker om de fleste rundt seg (og slik har vedkommende fortsatt i årene etter), bl.a:
-Det er kynisk å gå til fylkesnemnda med saker, der foreldre er så neddopet og elendige at det er åpenbart at de ikke kan fungere som normale omsorgspersoner. Der de må brette ut all sin elendighet i all sin gru og ta nedverdigelsen dette fører med seg. Advokatene driver sitt spill for galleriet med seremonier, og begrunner dette med kravet om rettssikkerhet.
Det er påfallende at noen mennesker i det hele tatt, kan velge å gjengi eller republisere en tekst som det her.
Artikkelforfatteren greide også i samme åndedrag å lire av seg, at:
-arbeidet i fylkesnemndene bør gjøres av fagpersoner som leger, sosialarbeidere og barnevernspedagoger. Det må være folk som kan snakke ordentlig med dem det gjelder.
Derved mente vedkommende at alle advokater/jurister og psykologer falt gjennom. Så vidt jeg forstår, mente han imidlertid at det skulle være unntak for akkurat ham selv - ettersom han skulle være aldeles fortreffelig.
Hvordan skulle det gått sier jeg, om leger spesilisert på virus og allmenmedisin og sosialarbeidere eller barnevernpedagoger nettopp ferdig med tenårene, skulle stått for et slikt sirkus mon tro?
Advokatfirmaet Sylte AS ble rangert på 6. plass av Domstolsadministrasjonen i Norge for noen uker siden, i det å yte rettshjelp til lav offentlig sats - rett foran advokatfirmaet Hjort med over 100 advokater ansatt. På første plass var advokatfirmaet Elden.
Vi lavtlønnede rettshjelpere må selvfølgelig tåle å høre at vi er sorte får. Derimot trenger vi ikke godta å høre av udugelige ex-advokater og ex-nemndsledere, sprøyt om at de fleste foreldre som møter i nemnda skal skjæres over en kam og stemples som udugelige som foreldre og at det er en "gru og nedverdigelse" å sitte å høre på dem.
Vi må heller ikke godta å høre at alle psykologer er en skam for familier med barn.
Vi ser at mange foreldre som har behov for flinke sakkyndige psykologer i sin kamp mot barnevernet. Enten ved at de er sakkyndige som skal utrede en sak, eller at de skal fungere som meddommer.
I lunchen i går tok jeg opp temaet med to av mine kollegaer fra samme kontor, da jeg ble minnet om denne artikkelen fra den misunnelige nemndslederen som ikke fungerte som advokat Jeg spurte om de siden sommerferien var over, hadde hatt noen saker der sakkyndige psykologer har støttet våre klienter i spørsmål om omsorgsovertakelse eller tilbakeføring (omsorgssaker). Svaret var aldeles ikke overraskende.
Siden sommerferien (dvs. under 3 måneder), kom vi frem til at jeg og de to andre kollegaene til sammen hadde hatt 8 saker som var avgjort av psykologer til fordel for privat part. Det var følgende saker for aktuelle instanser:
Fylkesnemnder:
Fn Oslo/Akershus, snr: 15/368, sakk meddommer
Fn Oslo/Akershus snr: 15/517, sakk meddommer
Fn Troms/Finnmark snr: 15/185, sakk meddommer
Tingretter:
Nord-Troms tingr snr: 14-193454, sakk utreder
Øst-Finnmark tingr snr: 15-063088, sakk utreder
Oslo tingr snr: 15-079924, sakk utreder
Romsdal tingr snr: 14-138015, sakk utreder
Haugaland tingr snr:15-124820, sakk meddommer
Det skal nevnes at saken for Romsdal tingrett var en barnefordelingssak, hvor barnevernet akuttplasserte barna hos den annen forelder. Den sakkyndige utreder i barnelovsaken delte ikke barnevernets bekymring, og realiteten i akuttplasseringen ble opphevet.
Videre skal det nevnes at saken fra Haugaland tingrett, var en midlertidig omsorgssak (akuttsak). Den er likevel medtatt her, fordi retten og den sakkyndige meddommerens uttalelse var så tydelig og flatterende for barnevernet for selve hovedsaken. Herunder ble det blant annet uttalt, at barnevernets saksbehandler endatil burde fjernes fra saken.
Det jeg her skriver er grått, det vil si noe mellom sort og hvitt - og det kan dessuten ikke utelukkes at det også kan finnes foreldre som er ute av stand til å ha omsorg for andre enn seg selv.
Egentlig burde alt vært hvitt, men slik er det derfor langt fra. Det har jeg nok skrevet mye om, og vil fortsette med det. Det er imidlertid ikke det samme som at alle er sorte får.
De fleste advokater som arbeider med barnevernsaker, har nok samme oppfatning som det jeg har presentert her velger jeg å tro.
