Berettiget kritikk av barnevernet

Noen ganger er det berettiget å kritisere barnevernet. Her skal jeg vise et eksempel på grobunn for manglende tillit til systemet.

Mange kritiserer barneverntjenesten i disse dager, og det er det all grunn til å gjøre. Ikke fordi det skal ramme alle som arbeider i etaten, men fordi at det er det som tilsynelatende må til for at barneministeren kommer på banen.

Hittil har ministeren forsøkt å styre unna med å sette ned forskjellige utvalg og proklamere forskjellige fremtidsplaner; men kritikken har bare blitt sterkere og sterkere. Selv har jeg de siste årene skrevet om flere hundre alvorlige overtramp fra etaten, og hundrevis av andre har gjort det samme. Lite har hittil ført frem.

Ministeren har stadig skapt inntrykk av at noe nytt og bra er blitt gjort. Det siste var visstnok at det ble bevilget 1 million kroner for å studere om utenlanske barn ble behandlet likt med norske barn. I så fall fullstendig misforstått; poenget er jo at disse barna skal behandles annerledes og ut fra sin kultur - hvilket altså motsatt ikke blir gjort. Det trenger vi vel ikke å bruke 1 million kroner av skattepengene til.

Jeg skrev for noen dager siden om en sak som gjaldt noen utenlandske barn, og hvor familien måtte rømme fra kommunen fordi barneverntjenesten v/fosterhjem satte barna opp mot foreldrene. Dette skjedde for noen uker siden i forbindelse med fullbyrdelse av en tingrettsdom, hvor foreldrene var blitt gitt medhold og barna skulle tilbakeføres igjen. Et åpenbart overgrep, hvilket foranlediget at en svært erfaren sakkyndig sendte bekymringsmelding mot fosterhjemmet som trenerte tilbakeføringen. Du kan lese mer om saken her.

Familien er nå på trygt sted et annet sted i landet, hvor barna har begynt på skole og trives godt. Da barneverntjenesten til slutt aksepterte å ordne med forsendelse av barnas ting som lå i fosterhjemmet og som tilhørte barna, så som klær, leker og andre personlige eiendeler, ble følgende svar mottatt i dag:

Barneverntjenesten kan ta på seg ansvaret med å få sendt tingene til barna, men de vil bli sendt i postoppkrav. Dette vil si at foreldrene må betale portoen for tingene. 

Vennlig hilsen XX
Avdelingsleder

Dette er illustrerende for hva vi snakker om. 

En etat bestående av for mange personer som ikke alltid evner å ta barna og familienes perspektiv, og som gir for stort spillerom for kritikkverdige forhold uten at noen stilles til ansvar for det. Bare når riksmedia påpeker det tilstrekkelig nok, synes ministeren å ville gripe inn - men hittil har hun i forhold til dette bare gjort det på samme måte om og om igjen.

Dette rammer alle de andre i etaten som gjør en fantastisk jobb, som de nå ikke lenger får gjort uansett hvor mye de prøver på det.