Sakkyndige i barnesaker

Tenker du annerledes, da kan det gå galt!

HVERT INDIVID KAN TENKE, men tenker du annerledes enn de fleste andre, da kan det gå deg riktig galt. Da hjelper det ikke å være professor eller blant landets rikeste.

Setter du deg mot den "gode og fastslåtte tankegang" skal du straffes for det.

På nittitallet var det litt mer lov å tenke. De som hadde egne tanker ble litt mer lyttet til og deres antiteser ble litt mer lagt sammen med eksisterende sannheter for grundig og objektiv vurdering. På nittitallet var det litt oftere forekommende, at det beste og mest riktige var noe mellom eksisterende tankegang og det nye postulat. Dersom alt dette er riktig, antyder det i så fall en endring de siste 10 årene i tankemåten i samfunnet. I hvert fall den styrte tankemåten eller det enkelte kaller "gruppetenking" og det bønder kaller å gå i saueflokk. Noen bruker også begrepet A-4 tenking - dvs. at alle skal og bør tenke likt og ikke skille seg ut fra det som er etablert som god skikk og bruk.

De som var dumme nok til å gå 6 år på universitetet kan angre seg på at de ikke ventet noen år, til at ordinær studetid for profesjonsstudiet ble redusert fra 6 år til 5 år med dertil lavere vitenskaplig status og evne til å tenke selvstendig.

I vår moderne tid er det ikke lenger like tillatt å komme med nye eller spesielle synspunkter, i forsøk på å løfte vår bevisstgjøring til nye og mulig mer riktige høyder. Dette gjelder på de fleste områder som berører samfunnet, og vi ser det også innenfor flere av de områdene vi arbeider med innen jussen. Vi ser at domstolen noen ganger velger å lytte til forskjellige sakkyndige personers uttalelser om ulike forhold. Det være seg hva som er bra for et barn i en barnefordelingssak, barnevernssak, eller hva som kan være årsaken til at et elektrisk anlegg overopphetes. Dersom en er uheldig og får en dommer som ikke aksepterer vitenskapsteori, så hjelper det lite å krysseksaminere den sakkyndige. Dommeren vil oppleve dette som at advokaten sår tvil om det som er sagt, eventuelt at advokaten sov mens den sakkyndige gav sitt svar. Dersom det engasjeres en egen sakkyndig kan også dommeren få lojalitetskonflikt, psykologisk sett omtrent som små barn som må velge mellom sine foreldre. Dette er heller ikke særlig greit.

Kritikken mot domstolen eller avgjørelsesinstansen (kan også være fylkesnemnd i barnevernssaker), går på at avgjørelsesinstansen noen ganger ikke er tilstrekkelig bevisst på de sakkyndiges grunnlag for uttalelsen som gis. Uttalelsen skal jo nettopp bygge på vitenskap som etter forutsetningen skal utvikles og kritiseres videre. En sakkyndig bør ikke fremføre en uttalelse som en bastant sannhet, uten å samtidig fremføre at det også finnes motargumenter eller andre tolkningalternativer og løsninger på et problem. Dersom den sakkyndige likevel gjør dette, viser han eller hun nettopp at vedkommende ikke bygger på vitenskap og forskning. I verste fall bygger den sakkyndige sin uttalelse på personlige synspunkter og andre usakligheter eller endatil uduglighet. Det er viktig at dommeren er bevisst på dette.

I vår historie som er mange tusen år gammel, så har vi sett tidsepoker der samfunnssyn har påvirket forskningen og muligheten til opposisjon og kritikk av eksisterende ordninger og tankemåter. Vi har både i Norge og andre land rikholdig med erfaringsgrunnlag. Alle har hørt om diktatorer, religiøse ledere og andre maktpersoners krav om å eliminere det som er ukjent og annerledes. Vi slår oss kanskje for ofte på brystet, og henter eksempler fra de arabiske land og fundamentalistiske regimer. Vi glemmer for ofte vår egen historie, med brenning av hekser på bålet for å ha postulert det som vi i dag anser som åpenbarheter - så som at jorda er rund. Innen rettsvitenskapen husker vi også naturretten som kom (tilbake) på 1700 tallet, og delvis fortrengte idealismen og troen på den evige sannhet.

Dagbladet skriver idag at det likevel ikke var miljøvennlig å satse på elbiler, bruke biobrensel og sortere søppel. Min spådom er at Dagbladets kilde i SSB går en usikker sosial fremtid i møte.