Fikk beholde alle barna - likevel!
Publisert: 24. januar 2015
Foto: Illustrasjonsbilde
MISFORSTÅELSER SATT I SYSTEM
- Olav Sylte
- olav@advokatsylte.no
- Publisert lørdag
- 24.01.2015 kl. 16.34
Misforståelser kan være årsak til problem. Grunnen skyldes egentlig det norske barnevernsystem. Her skal vi illustrere nærmere nettopp det.
Vi har tidligere omtalt Ahus sine retningslinjer om såkalte "risikofaktorer", som kan medføre at det blir sendt bekymringsmelding fra sykehus til barnevern - om faktorene blir observert av helsepersonell.
De samme retningslinjene praktiseres over store deler av det norske helse- og barnevernsystem.
Blant de såkalte risikofaktorene er:
- Minst to tette fødsler
- mor bor sammen med en som ikke er barnets far
- Mor har ny kjæreste
- Foreldre som flytter mye
- Foresatte selv utsatt for omsorgssvikt / mishandling
- Dårlig økonomi, problemer i yrkesaktivitet
- Barnet er funksjonshemmet eller har adferdsproblem
- Unge foreldre
- Kulturkonflikt hjem /samfunn ellers
Ut fra systemet vi har, vil nok de fleste foreldre fra tid til annen kunne risikere å pådra seg en bekymringsmelding til barneverntjenesten.
Matematikk
I noen saker ser vi at barnevernet tar frem kuleramma og summerer risikofaktorene. Dersom antallet faktorer blir tilstrekkelig stort, vil noen saksbehandlere ta barna bort. Barnevern er imidlertid ikke matematikk, og slikt som dette skal ikke skje.
Det er forunderlig at norske myndigheter i det hele tatt (nærmest helt uimotsagt), har kunne utarbeide slike risiko-retningslinjer og tatt dem i bruk. Retningslinjene skaper legitimitet for saksbehandling i strid med lovverket, og innebærer en risikosport - særlig hvor det finnes uerfarne saksbehandlere.
Heldigvis finnes det også i barnevernet mange oppegående fagfolk, som kan tenke og bruke sunn fornuft - og som ikke har kulerammer på sitt bord. Et eksempel fra i går, illustrerer dette godt.
Holdt på å miste alle barna
Ei ung alenemor fikk i går beskjed om at hun fikk beholde sine fire barn - og som barnevernet hadde gitt beskjed om at hun ikke kunne ha omsorgen for. Det var fremmet sak for nemnda, og den skulle behandles om et par uker.
Mor hadde hatt en vanskelig oppvekst, hatt flere kjærester og bodde en stund sammen med en som ikke var barnefar. Alle fire fødslene var i løpet av relativt kort tid og ett av barna krevde dessuten ekstra stor oppmerksomhet. Hun hadde dårlig økonomi og hadde inkasso på gang, og hadde naturlig nok måtte flytte en del som følge av det.
Da hun flyttet siste gang, overførte barneverntjenesten lokalt saken til ny kommune og anbefalte straks å fremme sak om omsorgsovertakelse. Det ble så gjort og det ble anført:
"Barneverntjenesten finner at det er alvorlige mangler ved både den materielle og den emosjonelle omsorgsevnen til mor.
En viser til at barna har opplevd en rekke flyttinger under mors omsorg, herunder også utkastelse og midlertidige opphold hos mors forskjellige kjærester. I tillegg har barna blitt fulgt dårlig opp på skolen gjennom alle år, til tross for gjentatte oppfordringer.
Barna har videre opplevd en svært uttrygg oppvekst når det gjelder emosjonell ivaretagelse. Mor har gjennom år hatt en stor omsorgsbyrde med barna alene. Mors omsorg har i perioder vært svært mangelfull og uforutsigbar.
Ett av barna har dessuten vist en utfordrende adferd på flere områder gjennom mange år. Barneverntjenesten vurderer at barnets psykiske situasjon forverres. Mor har ikke evnet å følge opp barnet i forhold til hans omsorgsbehov, herunder stabil og god voksenkontakt med klare regler og rutiner. Mor har heller ikke maktet å følge opp barnet i forhold til utredning for de vansker mor mener barnet strever med.
Samlet sett finner en således at vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt." (Gjengivelsen er helt anonymisert)
Det fremgikk også av begjæringen at barnevernet mente det var håpløst å forsøke med noen hjelpetiltak - uten at det ble gitt noen nærmere begrunnelse på det.
Begjæringen var begrunnet med opplysningene barnevernet hadde mottatt fra forrige barnevernkontor. Så viste det seg at det hele var misforstått - fordi forrige barnevernkontor ikke hadde foretatt noen undersøkelse og individuell vurdering av situasjonen slik loven krever.
Begrunnelsen for at det var nødvendig å ta barna ut av hjemmet, og som er gjengitt ovenfor, er egentlig generell og vi har sett identisk i en rekke saker den senere tid.
Da det nye barnevernkontoret mottok alle saksdokumentene fra forrige barnevernkontor, ble det avdekket at påstandene om at mor ikke evnet å følge det ene barnet til utredning var misforstått.
Det var nemlig mor selv som hadde pekt på vanskene hun hadde med barnet, og fortalte barnevernet at hun hadde snakket med både lege og andre om det. Hun hadde også fått henvisning til BUP. Dette arbeidet fra BUP hadde imidlertid ikke påbegynt - men det kunne ikke lastes mor. Egentlig var det riktige det stikk motsatte, av det som det forrige barnevernet hadde fortalt.
Videre ble det avdekket at det egentlig ikke vært forsøkt noen form for hjelpetiltak.
Det nye barnevernkontoret satte en ny saksbehandler på saken, som gjorde en fantastisk jobb. Vedkommende greide i løpet av kort tid å opparbeide tillit hos mor, lytte til henne og deretter undersøke forholdene som kom frem nærmere.
Deretter gikk det ikke lang tid, før han på vegne av barnevernet erkjente at hele begjæringen fra barnevernet var bygget på en svikt - og beklaget det. Saken som skulle opp i Fylkesnemnda om ca. to uker, ble samtidig avlyst og tatt bort.
Vi kan bare spekulere i hvordan det hadde gått, om dette siste ikke hadde skjedd!
Les flere artikler her.
Del denne siden:
