Spesialister på god eller dårlig dømmekraft?

Ville at 13-åring skulle bruke sparepengene på barneverntiltak.

Dersom du hadde tømt sparebørsa til barnet ditt, og brukt pengene på strøm og mat til familien ville du fått problem. Dette er straffbart underslag, og vitner dessuten om dårlig dømmekraft om barns rett til respekt og retten til eget og selvstendig liv.

Barnevernet som består av spesialister som skal ha særlig god dømmekraft, ville nok da ha sagt at du manglet evne til å se barnets behov. Dersom du gjorde noe slikt, tipper jeg at du ihvertfall ville fått en omfattende undersøkelsessak.

Hva om barnevernets spesialister selv begikk slikt underslag, overfor barn under deres ansvar. Ville det da ha vært straffbart? Nei det ville det ikke ha vært, for loven gir nemlig barnevernet muligheten til slikt.

Det er imidlertid ikke det samme som at det er god dømmekraft å benytte seg av den urimelige retten en har. Like lite som at det er god dømmekraft at du drikker deg full, når du er sammen med dine barn. Det er for øvrig en rett norske foreldre etter loven har.

Eksempel fra ny sak
En barneverntjeneste på sørlandet forsøkte nettopp et slikt "underslag" overfor en 13 år gammel gutt. Han var i fosterhjem, og mottok over 2.000 i måneden i barnepensjon, etter at hans far var død. Pengene sparte han opp på en sperret konto, for å kunne ha dem når han ble voksen. Etter utregning kom det frem at han da ville ha ca.150.000,- kroner i "startkapital" på sitt fremtidige voksenliv (når han ble 18 år).

Barnevernet ville imidlertid etter at omsorgen var blitt tatt, at han skulle bruke disse pengene til å betale for kommunens kostnader med fosterhjem og omsorgstiltak istedet. Makan til frekkhet tenker jeg, nærmere kommer du vel ikke ran av barn.

Det gikk så langt at gutten endatil ble endatil spurt om han ville betale for sin egen oppvekst, og i følge en talsperson som var blitt oppnevnt, så svarte han ikke overraskende ja på det.

Uforståelig regelverk

Det er ikke mange som vet det, men Stortinget har faktisk bestemt at barnevernetjenesten kan kreve at barn selv betaler for kostnader med slike omsorgstiltak. Den aktuelle barneverntjenesten på sørlandet, har åpenbart fått med seg det. Barnevernloven § 9-3 lyder nemlig slik:

Når et barn er plassert utenfor hjemmet som følge av et vedtak etter loven, kan kommunen kreve at barnet, så lenge plasseringen varer, skal dekke kostnadene ved oppfostringen helt eller delvis.

Egenbetaling som nevnt i første ledd kan bare kreves dersom dette må anses rimelig. Det kan ikke kreves dekning i barnets formue, avkastning av denne, eller barnets egne, opparbeidede midler.

Fylkesnemnda avgjør kravet i de tilfelle det vedtak som gir grunnlag for plasseringen hører inn under fylkesnemndas myndighetsområde.

Egenbetalingen skal innbetales til kommunen.

Regjeringen har nylig nedsatt et utvalg som skal se nærmere på om enkelte av barnevernlovens bestemmelser bør endres eller fjernes. Jeg legger til grunn at ihvertfall denne bestemmelsen da vies noe oppmerksomhet.

Manglende dømmekraft
Saken er illustrerende for etter min mening en svært manglende dømmekraft hos både Stortinget som har laget loven og det lokale barnevernkontoret som forsøkte seg på et simpelt "barneran" i denne saken.

Barn som sparer opp penger, vil ha startkapital når de skal stå på egne bein - og ikke belaste det offentlige nav-apparat. Hva er urimelig med at et barnevernbarn kan ha ca. kr. 150.000 i "startkapital", ved inngangen til et voksenliv?

Norsk barnevern skaper tidvis inntrykk av at det ikke har som mål å hjelpe barn, til å bli voksne mennesker som kan stå på egne bein.

Fylkesnemnda satte foten ned

Etter loven skal slike saker bringes inn for fylkesnemnda som avgjørende instans. Så ble også gjort i saken som jeg har brukt som eksempel her.

Fylkesnemnda satte foten ned for barnevernets krav, og godtok ikke å bruke av guttens sparepenger, til å betale for det barnevernet mente var nødvendige omsorgstiltak.

Ansvarlige bør vurdere å tre av
Det kan stilles spørsmål ved om slike forsøk på "barneran" eller andre alvorlige tilfeller av dårlig dømmekraft, skal få konsekvenser for vurderingen av andre saker barnevernkontoret har til behandling. Dette uavhengig av om loven gir barnevernet rettslig mulighet eller ikke, for det som blir gjort når en trår feil ut fra en barnets-beste vurdering.

Det er som kjent lov å drikke seg full når en ikke kjører bil, men det vil være skadelig for barna å gjøre det med dem til stede. Det er egentlig resonnementet jeg beskriver her.

Spørsmålet er relevant med hensyn til om en kan stole på at ansvarlige ved kontoret har god eller dårlig dømmekraft i saker som gjelder barn.

Foreldre som har vist dårlig dømmekraft i håndteringen av barn, for eksempel ved å drikke seg full med dem til stede eller "stjeler" fra dem for å kjøpe mat, kan som kjent risikere å miste dem med det systemet vi har. I dette systemet, er det nemlig historiske begivenheter som først og fremst danner grunnlaget for sak.

Dersom prinsippet er riktig å følge, så bør vel ansvarlige for slike tilfeller av manglende dømmekraft, selv også bli avskrevet fra å kunne ha ansvaret for barn.