Feil fra lagmannsrett om effektuering av fylkesnemndsvedtak!
Publisert: 19. november 2014
Foto: Illustrasjonsbilde
FYLKESNEMNDSVEDTAK GJELDER STRAKS
-det har Stortinget bestemt!
Fylkesnemndsvedtak om tilbakeføring av barn gjelder fra vedtaket er signert, jf. barnevernloven § 7-19 i.f. Barnet skal da straks tilbakeføres til sine foreldre - ikke dagen derpå.
Vi har hatt flere slike saker de siste årene, og har da også måtte engasjere politiet med krav om bistand. Det har da løst seg, slik at barnevernet frivillig har tilbakeført barna. Se for eksempel en sak vi tidligere har omtalt om dette, og som du finner her.
Vi har også opplevd at barnevernet har truffet nytt akuttvedtak når de ikke vil forholde seg til det nemnda eller retten har bestemt, jf. bvl. § 4-6, 2. ledd, se for eksempel en nylig behandlet sak om dette som du finner her. Dette siste gjelder en lignende problemstilling, men er likevel noe annet enn det som skal omtales her og som gjelder utsatt iverksettelse. Dette fordi det her ble truffet nytt vedtak på nytt rettslig grunnlag.
Det samme som gjelder ved tilbakeføring som nevnt innledningsvis, gjelder hvor barn har vært akuttplassert, og begjæring om omsorgsovertakelse ikke tas til følge, eller hvor nemnda har bestemt mer samvær mellom foreldre og barn enn det som var bestemt tidligere.
Feil i helt ny lagmannsrettsavgjørelse
I en sak som nylig var til behandling i Borgarting lagmannsrett kom lagmannsretten feilaktig til motsatt resultat. Saken er p.t. ikke påanket til Høyesterett, men ankefristen er fortsatt ikke utløpt og vi håper at det inngis anke.
Dette fordi en risikerer at barneverntjenester rundt om i landet (ulovlig) vil kunne følge det som er bestemt i den uriktige avgjørelsen.
I avgjørelsen kom lagmannsretten til at barnevernet ved "tap" bare kan begjære utsatt iverksettelse, og ved slik søknad få utsatt iverksettelsen i påvente av at nemnda eller domstolen eventuelt gir "medhold" i dette.
Lagmannsretten viste ved avgjørelsen til "barnets beste" og bestemmelsen i barnevernloven § 4-1.
Dette er imidlertid en åpenbar misforståelse av grunnleggende juss.
Det er barnevernloven § 7-19 som regulerer spørsmålet om effektuering, og denne bestemmelsen ble ikke engang nevnt av lagmannsretten i denne saken. Årsaken til dette er ukjent.
En klar regel
Barnevernloven § 7-19 er klinkende klar. Her fremgår at fylkesnemndsvedtak er bindende for kommunen straks de er signert. Vi har tilsvarende bestemmelse i tvisteloven § 36-9 (1) som gjelder hvor tingretten har gitt foreldre medhold, og her fremgår det uttrykkelig at "tvangen" da skal opphøre "straks".
Bestemmelsen i § 4-1 som lagmannsretten benyttet er ikke engang relevant for det prosessuelle spørsmålet om utsatt iverksettelse. Dette er en materiell bestemmelse som gjelder ved valget mellom ulike "særlige" tiltak som skal settes inn overfor barnet- det vil si fysiske/praktiske tiltak - valg mellom ulike typer hjelpetiltak, valg av fosterhjem, fastsettelse av samværsomfang osv.
Dette er for øvrig heller ikke på noen som helst måte urimelig. Barnevernet har mulighet til å foreslå utsatt iverksettelse (subsdiært) på siste dag i nemnda - før avgjørelse foreligger, jf. forvaltningsloven § 42.
Feil avgjørelse bør ankes
Vi håper at den aktuelle lagmannsrettsavgjørelsen blir påanket til Høyesterett, idet den innebærer et åpenbart brudd på legalitetsprinsippet som gjelder i norsk rett oog det som Stortinget har bestemt ved norsk barnevernlov.
Les flere av våre artikler her.
