Truet med å sprenge rettslokalet, og alle dommerne ble inhabile!
Publisert: 15. oktober 2014
Foto: Illustrasjonsbilde
TRUET MED Å SPRENGE TINGHUSET
-alle dommerne på tinghuset ble inhabile!
Inhabilitet kan foreligge av forskjellige årsaker; ett eksempel ble nylig avgjort av Gulating lagmannsrett. Vedkommende hadde truet med å oppsøke tingretten og sprenge hele tinghuset. Det gjorde i følge lagmannsretten alle dommerene der inhabil til behandlingen av en straffesak mot vedkommende.
Det samme må antas gjelde om det hadde dreid seg om en barnevernsak.
Det er heldigvis sjelden at slike ekstreme situasjoner oppstår. I praksis er det andre årsaker som er mer forekommende.
Spørsmålene om inhabilitet er ganske like for både dommere, nemdsmedlemmer og saksbehandlere i barneverntjenesten, og ordet er et tvetydig begrep.
I rettslig sammenheng betyr det at vedkommende saksbehandler, dommer, nemndsleder, sakkyndig eller annen aktør som opptrer på vegne av det offentlige, ikke kan gjøre tjeneste i en konkret sak.
I andre sammenhenger betyr det at det foreligger særlige omstendigheter som gjør at en part på saklig grunnlag ikke har tillit til vedkommende som offentlig behandler av saken - og det kan igjen medføre at det foreligger rettslig inhabilitet (EMK art. 6.1, såkalt objektive side av spørsmålet om partiskhet).
Spørsmålet om inhabilitet gjelder i hele samfunnet og innen de fleste områder av dette, men problemstillingen er særlig fremtredende i barnevern- og straffesaker. Dette skyldes først og fremst at det her kan dreie seg om svært alvorlige inngrep fra det offentliges side.
For advokater som arbeider med barnevernsaker er det særlig to former for inhabilitet som er særlig fremtredende i det daglige arbeid. Begge deler godtas vanligvis av rettssystemet, slik at det ikke blir ansett som "rettslig" inhabilitet slik det ble beskrevet ovenfor.
Den ene formen er dommere og nemndsledere som gir uttrykk for sine negative oppfatninger om foreldrene og deres sak allerede under sakens behandling. Slikt skal ikke forekomme, men gjør det beklageligvis noen ganger.
Dommere skal opptre under saken med "bind for øynene" og lytte til alt det som blir sagt uavhengig av ulike påvirkninger som måtte komme underveis. Det er dette som er ett av kjernesymbolene for domstolen, og fru Justitia har bind for øynene for nettopp å illustrere dette.
Slike dommere og nemndsledere gir for eksempel i åpen rett med foreldrene tilstede, mer eller mindre direkte til uttrykk at de har en håpløs sak og at retten eller nemnda ikke trenger å bruke mye tid på den. Vitner som foreldrene ønsker å føre og som de mener vil kaste et helt annet lys over saken, kan bli avskjært og når de selv skal forklare seg, blir de stadig avbrutt og gitt beskjed om å "holde seg til saken" og lignende.
Det jeg her beskriver er heldigvis sjelden forekommende, og det har vært en stor utvikling i de fleste domstoler og nemnder her i landet de 15 siste år.
Den andre formen for inhabilitet som vi advokater møter, er spesielt i forhold til saksbehandlere som har fått "tunnellsyn" og bruker alle midler til å holde fast på en tidligere vurdering som er gjort - endatil om denne er uriktig. Slike saksbehandlere kan typisk begå ulovligheter som å nekte å etterfølge lovlige fattede vedtak og ignorere instrukser gitt av fylkesmannen (rette seg etter kritikk).
Ved slik fremangsmåte blir det åpenbart lett personlig konflikt mellom foreldrene og saksbehandler, og usakligheter begge veier. Det foreligger i slike tilfeller (særlig der saksbehandler vitterlig bryter loven) forhold som gjør at foreldrene ikke kan ha tillit til at vedkommende i det videre vil opptre partisk.
Lovens vilkår for inhabilitet er at det foreligger særlige omstendigheter (og det vil jo lovbrudd mot foreldrene være) og at disse er egnet til å "svekke tilliten til" saksbehandlers "partiskhet". Det er vanskelig å forstå at lovens vilkår for inhabilitet ikke er oppfylt i slike tilfeller. Dommen som ble vist til innledningsvis, er eksempel på denne problemstillingen - men her var åpenbart grensa overtrådt.
I tilfeller som det beskrevne så blir det imidlertid en omfattende jobb for en advokat å få skiftet ut saksbehandler. Det må inngis klage til fylkesmannen, men fylkesmannen kan ikke gjøre annet enn å gi kritikk. Fylkesmannen kan ikke gå inn i en konkret sak og bytte ut saksbehandler, det er det bare barnevernleder som kan gjøre.
Dersom barnevernleder ikke godtar det (det gjør vanligvis ikke barnevernleder), så må klagen bringes videre til rådmannens stab som administrativ klage.
Dersom heller ikke rådmannen støtter utskifting, må kanskje kravet til slutt sendes til retten med anmodning om hurtig behandling.
Det er lite praktisk, for barnevernsaken vil jo ofte være ferdig i rettssystemet før inhabilitetsklagen blir endelig behandlet.
I en sak vi nylig hadde for en domstol, krevde vi saken utsatt og fremmet på ny av et habilt barnevernkontor. I den aktuellle saken hadde flere av saksbehandlerne anmeldt de private parter for trusler m.m., og de hadde blitt ilagt besøksforbud mot å ha kontakt med barneverntjenesten.
Retten etterkom ikke denne begjæringen idet den mente at barnevernkontoret til tross for dette ikke var inhabilt. Spørsmålet er nå til behandling i lagmannsretten.
Les flere av våre artikler her.
