Publisert: 26. august 2014
«Det at en ektepakt har som formål å beskytte mot kreditorforfølgning, er ikke uvanlig. Tvert imot er dette en vanlig begrunnelse for å opprette ektepakt. Såfremt ektepakten også er forutsatt å gjelde i forholdet mellom partene, kan den ikke tilsidesettes som proforma, se f.eks. Rt-1956-913 og Rt-1998-313. En formuesoverføring ved ektepakt kan heller ikke underkjennes med den begrunnelse at det på vedkommende formuesgode hefter gjeld som mottakerektefellen ikke er i stand til å betjene med sine inntekter. De interesser kreditorene har i å hindre at formuesgoder blir unndratt fra dekning for dem, er beskyttet blant annet av ekteskapsloven § 51 og dekningsloven § 5-2.»
Som det fremgår hadde tidsaspektet stor betydning. Så kommer også et annet forhold inn - som ikke gjaldt den aktuelle saken; nemlig at ved skilsmisse så kan det oppstå et annet problem.
Det er det ikke mange som tenker over det, men vi som advokater ser det jevnlig ved skilsmisseopgjør.
De fleste tenker at det ikke spiller noen rolle uansett - for ved skilsmisse skal det foretas likedeling. Det er imidlertid ikke riktig. Det er bare nettoen etter gjeldsfradrag som skal likedeles (og etter evt. skjevdeling).
Ved skilsmisse skal det først gjøres gjeldsfradrag, og en forutsetning for gjeldsfradrag er nettopp at en har verdier en kan trekke gjelda i fra. Ektefelle som ikke eier noen ting og bare har "sær"gjeld, vil bli sittende med gjelda alene etterpå, mens den andre kan trekke gjelda denne måtte ha i fra verdien på eiendommen. Resultatet kan derfor bli at den ene overtar eiendommen (og sin gjeld) mens den andre bare overtar gjelda og vil da komme ut i stort minus.
Et eksempel på dette er følgende: Boligen er verdt 5 millioner og hver av ektefellene har 5 millioner i gjeld (særgjeld), dvs 10 millioner i gjeld til sammen. Dersom den ene ektefellen har overdratt ved ektepakt eiendommen til den andre, vil denne bli sittende igjen med 5 millioner i gjeld og derved tilsvarende i minus. Den andre vil også sitte med boligen, og vil da akkurat gå i balanse etter sitt gjeldsfradrag som kan benyttes fullt ut. Uten overdragelsen ville begge til sammenligning gått med 2,5 mill i minus. Ektefellen tapte i dette tilfellet 2,5 mill kroner.
Dersom du har stor gjeld, bør du derfor før du overdrar eiendommen til din ektefelle vurderere hvem du stoler mest på; kemneren eller din ektefelle. Du må også vurdere om kemnerens krav er like stort som det tap du risikerer ved en skilsmisse.
Ved vurderingene må du huske at kemneren aldri frafaller et krav og at dette vil forfølge deg resten av livet til det eventuelt er gjort opp. Det kan du ihvertfall stole på!
Vårt råd er derfor at du forsøker å få istand en avtale med kreditorene - herunder kemneren før du velger å overdra fast eiendom for å sikre denne mot eventuell fremtidig kreditorpågang.
Andre artikler:
_____________________________________________________________________________
Olav Sylte, Advokat MNA
Sylte arbeider spesielt med familie-, arv og eiendomsrett. Han har 16 års erfaring som jurist, og har tidligere arbeidet bl.a. i politiet, domstolen og forvaltningen. Han har hatt egen advokatbevilling siden 2001 og arbeider innen for sine fagfelt over hele landet.
Tel:004740400411 - mailto:olav@advokatsylte.no