Sosiale medier - folkeparlamentarisme

Grunnlovens maktfordelingsprinsipp holder stand. Det er ingen fare for at det "grunnlovsfedrene" så for seg for 200 år siden, skal bli borte med det første. 

Før var all makt samlet hos Kongen. Dette ble endret hos oss for 200 år siden, da Grunnloven ble gitt. Noen få land har fått tilsvarende endring først i den senere tid. Det er blitt presset gjennom ved bruk av sosiale medier.  

Ved innføringen av Grunnloven, ble makta gitt til folket. Dette ved at folket skulle velge hvem som skulle sitte i et "Storting", som skulle bestemme loven og være bevilgende myndighet.

Nye "statsmakter" har kommet til de siste hundre årene. Noen kaller media den 4. statsmakt, og andre trekker inn ulike privatiserte lobbyforetak med tidligere toppolitikere og byråkrater som den 5. 

Nye verktøy er også kommet til. Først aviser, så TV, så internett og medias bruk av dette. Til slutt sosiale medier som kan benyttes av alle.

Montesquieu sitt maktfordelingsprinsipp som lå til grunn for Grunnloven, lever i beste velgående. Det samme gjelder selve styringsprinsippet - at makt skal styres av motmakt.

Poenget med maktfordelingen og Grunnloven, var ikke at det skulle være et bestemt antall makter. Poenget var at folket skulle ha makta, og at folkemakta skulle være en motmakt til den utøvende makt. Dette kan også skje gjennom et pluralistisk system som ikke innebærer en ren formell tre-deling slik valget ble gjort for 200 år siden.

Grunnovens system og prinsippene bak står seg fortsatt mot tidens utvikling, om det skulle vise seg at det er flere enn 3 statsmakter - så lenge at folket har mulighet til å komme til ordet og fremstå som en effektiv motmakt.

I denne sammenheng er ytringsfriheten det sentrale verktøy. Ytringsfriheten ble også nedfelt i Grunnloven da den ble gitt for 200 år siden. 

Helgas demonstrasjon mot reservasjonsretten, hvor ytringsfriheten og bruken av sosiale medier greide å fylle hele Youngstorget med mennesker mot regjeringens forslag til endringer, er eksempler på at samfunnet fungerer slik Grunnloven har forutsatt.

Parlamentarisme innebærer at regjeringen sitter på Stortingets nåde. Yttertilfellene er hvor stortingets flertall erklærer mistillit mot Regjeringen - eller enkelte av dens statsråder. Dette er alvorlige greier, og har opp gjennom historien bare forekommet bare noen få ganger.

Parlamentarismen er en viktig del av maktfordelingsprinsippet - at makt skal styres av motmakt.

I tiden fremover kan det tenkes at forståelsen av begrepet parlamentarisme blir vesentlig endret. Det kan ikke utelukkes at det vil dukke opp en ny form for parlamentarisme, som vi kan kalle direkte folkeparlamentarisme. Dette ved at folket selv kan uttrykke sin mistillit direkte til Regjeringen eller noen av dets medlemmer, gjennom bruk av sosiale medier.

Tiden er ikke kommet så langt enda, og det gjenstår å se om Facebook eller andre sosiale medier tør begi seg inn på å lage verktøy til bruk for noe som ligner direkte folkeavstemninger. Dette er kontroversielt, men kanskje ikke mer kontroversielt enn det at alle voksne innbyggere her i landet er gitt stemmerett.
 

Les mer om parlamentarismen her.

Les mer om folkestyre her.