Fravær av etisk regelverk i skole og barnehage
Publisert: 6. mars 2014
I snart 50 år har norsk skole diskutert behovet for en felles etisk plattform, for håndtering og utvikling av barn frem mot voksen alder. Implementering av slikt regelverk er fortsatt ikke ferdig.
Vi omtalte i går et etisk dilemma for ansatte i barnehagen, som nektet å informere foreldrene om hvor deres barn som var blitt av. Det viste seg at det var blitt tvangshentet av politiet, uten at foreldrene var blitt informert. Foreldrene fant ut av dette, da de selv tok kontakt med politiet for å melde det savnet. De ansatte i barnehagen nektet for egen del, å medvirke overfor foreldrene til at de fikk opplysningen om hvor barnet befant seg.
Bakgrunnen for barnehagens opptreden antas å skyldes manglende grunnleggende kunnskap om både juridiske og etiske spørsmål hos de barnehageansatte.
I Norge har det i skole- og barnehageverket vært diskutert å ha et etisk regelverk som alle ansatte skal følge. På samme måten som advokater, psykologer, leger og andre profesjonsgrupper, har det vært diskutert om de ansatte skal kunne klages inn for brudd på regelverket. På denne måten kan alle lære av sine feil og systemet kan derved utvikle seg til det bedre på egen hånd og i takt med tida som går.
Sverige innførte et slikt etisk regelverk eller felles plattform allerede i 2001. Først 11 år senere - i 2012, vedtok det norske Utdanningsforbundet at noe tilsvarende skulle gjelde her (Lærerprofesjonens etiske plattform). Det ble da uttalt at:
«Utdanningsforbundet vil forankre og synliggjøre våre verdier, rettigheter og plikter som førskolelærere, lærere eller ledere gjennom å utarbeide yrkesetiske retningslinjer».
Målsettingen med vedtaket var å "skape et samlet uttrykk for førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og skole, uavhengig av fagforeningstilhørighet".
I 2012 arbeidet først en referansegruppe med første utkast til en profesjonsetisk plattform. Dette ble så sendt til fjorten forskere, som skulle komme med sine synspunkt. Så vidt vites var det ingen jurister blant disse. Dette medførte et høringsutkast som ble sendt ut på høring samme år, herunder til Barneombudet.
Retningslinjene ble så endelig vedtatt av Utdanningsforbundets sentralstyre den 25. oktober 2012, med følgende grunnregel:
Vi har ansvaret for tillitsfull samhandling med dem vi jobber for og med. Va?r lojalitet ligger hos barnehagebarn og elever for a? fremme deres beste. Sannferdig formidling av kunnskap og faglig god tilrettelegging er avgjørende.
Du finner hele retningslinjen her.
Forskeren anser det som svært viktig å få regelverket på plass/implementert i lærernes hverdag så fort som mulig. Hver dag står lærerne overfor en rekke valg og etiske dilemmaer. Nærmere 700 om dagen, sier hun til forskning.no i dag.
Hun sier videre til advokatsylte.no, at det er viktig med slik implementering også for å sikre at Norge oppfyller sine plikter etter Barnekonvensjonen. Dette blant annet å sikre at hensynet til barnast beste blir tillagt korrekt vekt, ved løsningen av ulike dilemmaer som gjelder barnas skole- og barnehagehverdag.
______________________________________________________________________________
Olav Sylte, Advokat MNA
Sylte arbeider spesielt med famile-, arv og eiendomsrett. Han har tidligere arbeidet bl.a. i politiet, domstolen og forvaltningen.
Tel:004740400411 - mailto:olav@advokatsylte.no
