Ikke ulovlig med flytebrygge - Grunnloven og Plan- og bygningsloven
Publisert: 11. februar 2014
I gamle dager var det lov alt det som ikke var forbudt ved lovgivning fra Stortingets side. Vi jurister kalte det legalitetsprinsippet. Det er i år 200 år siden dette og en rekke andre viktige prinsipper ble nedfelt i Grunnloven.. Flere av dem er senere blitt skriftfestet i Den Europeiske Menneskrettighetskonvensjon.
Legalitetsprinsippet innebar ikke bare at det krevdes lov for å forby noe. Det krevde også klar lovhjemmel. Dersom det ulovlige ikke var tilstrekkelig klart, så måtte det offentlige forholde seg til at det var lov. Dersom det offentlige ønsket regelendring, så kunne dette enkelt gjøres ved å lage en lov som forbød det som var ønskelig å forby.
Bakgrunnen for prinsippet var enkelt og kan tilbakeføres helt til det betydelig eldre Romerriket med tolvtavleloven 500 år f.kr. Folket skulle kunne forutberegne sin rettsstilling i forhold til det offentlige maktapparatet, og de skulle ikke kunne utsettes for tilfeldige maktovergrep.
Det har også sammenheng med maktfordelingsprinsippet og det demokratiske prinsipp som er selve grunnpillarene i Grunnloven. Folket skulle selv kunne gi loven og dette skulle gjøres gjennom de folkevalgte, dvs. Stortinget. Stortinget kunne på sin side når som helst ved flertall vedta en lov som lå innenfor Grunnloven og menneskerettigehetenes rammer.
Det er selvfølgelig ingen menneskerett å ha flytebrygge, men det er en menneskerett å ha lovforbud før det offentlige benytter maktapparatet mot en slik privateid gjenstand.
Da journalisten ringte meg og spurte om det var lov med flytebrygge, så svarte jeg dette. Jeg forstod at det var mine egne brygger han tenkte på, men jeg holdt fast ved mitt svar. Likhet for loven er jo også et prinsipp.
Jeg kjøpte to flytebrygger for snart 10 år siden og "parkerte" dem i skjærgården på egen grunn. Bryggene var ca. 2 x 6 meter hver, og jeg lot dem ligge i sjøen etter hverandre rett ut fra fastlandsbrygga og festet med tau i land. Etter noen år fikk jeg brev fra kommunen som stilte spørsmål ved om dette var søknadspliktig tiltak.
Jeg svarte at de nok ikke var søknadspliktige, fordi de ikke var festet til land på annen måte enn det som er vanlig med båt dvs. i bøye ute og tau til land. Jeg sa også at det heller ikke var meningen at dette skulle bli noe annerledes i fremtiden i den grad jeg skulle ha dem i flere år. Til slutt sa jeg også at vi brukte dem til å dra ut på fjorden å fiske med og at det på eiendommen allerede var to godkjente brygger fastmontert.
Plan- og bygningsloven sine bestemmelser om dette er muligens uklare, men omfatter nok bare tiltak - og ikke "frittstående flytende" innretninger, med mindre de festes/innrettes i land eller grunnen eller på annen måte innebærer et "tiltak". Ihvertfall kan ikke rene fiskeri og hyggetiltak ute på fjorden som dette omfattes, et sted må jo også flytebrygger oppbevares.
Plan- og bygningsloven § 20-1 lyder slik:
Med mindre annet framgår av §§ 20-3 og 20-4, må følgende tiltak, på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder, ikke utføres uten at søknad, og eventuelt søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse:
a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg.
Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, jf. § 20?1 første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner.
Det er videre gitt egne regler i byggreglene § 4-1 som fritar for søknadsplikt innretninger som har gulvareal under 15 kvm. Det kommer i tillegg.
I tillegg kommer at Høyesterett i Flytebryggjedommen for ikke lang tid siden uttalte at flytebrygger omfattes av begrepet «bryggjer» i eigedomskattelova § 4 andre ledd, og dermed må anses som en del av den faste eiendommen, forutsatt at de er faste og stedbundne. Hvorfor skal vi ikke lytte til hva Høyesterett har uttalt om hva som skal anses som en del av en eiendom, og hvor galt er det egentlig eventuelt å følge (altså følge og ikke det motsatte) det landets øverste domstol har bestemt - slik jeg har gjort.
Dette er muligens uklare formuleringer i loven, men ikke om en tenker at legalitetsprinsippet tillater alt som ikke er forbudt. Lovgiver står fritt til å velge å gjøre også flytebrygger som sådan ulovlige, men hittil har så ikke skjedd. Videre fritar forskriften små konstruksjoner utrykkelig, og det bør nevnes i denne i det minste om flytebrygger ikke skal omfattes. Det er derfor aldeles ikke åpenbart klart at dette er forbudt.
Jeg fjernet til tross for dette flytebryggene fra stedet de lå som følge av henvendelsen, for jeg tenkte at det nok ikke var tilstrekkelig å ha rett. Jeg spikret derfor i panikk på planker og bandt dem sammen, og tok dem straks med meg midt ut på fjorden, sammen med venner og bekjente og var der hele dagen - ja flere dager etter hverandre. Vi hadde påhengsmotor montert bak. Vi satt der på campingstoler hele dagene og fisket stor ørret som vi grillet ombord og hadde det gøy. En tok også med seg en helt ny lenestol fra stua, og satte den aldri tilbake. Denne stolen ble etter hvert en løs installasjon på brygga, for ingen orket å bære den ned hver gang vi skulle ut.
I tillegg til alt dette, så sørget jeg for at bryggene ikke kom i fysisk kontakt med noen av fastlandsbryggene eller stranda da vi kom til land. Vi parkerte dem derfor nesten i maribakken og på annet sted enn de opprinnelig var. De ble festet med bare ett stk. lett anker i mellomstor størrelse kjøpt billig på Biltema og festet med tau av dårlig kvalitet. Så måtte vi svømme til land. Dette bare fordi en skulle slippe å ha hengende over seg en mistanke om å ha voldtatt egen grunn.
Ved et par anledninger i dårlig vær har disse flytende innretningene stukket alene av til sjøs, men jeg har funnet dem igjen og brakt dem trygt i havn. Dette har skyldes at de ikke har vært tilstrekkelig fortøyd - hvilket igjen har skyldes at jeg da har fryktet at de skulle bli ansett som et søknadspliktig tiltak. Dette har vært en vanskelig balansegang, men jeg synes jeg har mestret den greit.
De senere årene har innretningene blitt brukt på denne måten. De har ligget ut ved maribakken og er blitt brukt og har fått tilsyn etter beste evne, som en hvilken som helst båt jeg ikke har verdsatt særlig høyt.
Det har ihvertfall aldri forekommet at noen har sittet på dem eller på annen måte brukt dem mens de har ligget fortøyd ved land. Det har ikke vært nødvendig, for der ligger det jo godkjente brygger fra før.
Hver gang det har vært varslet storm, så har jeg måtte trekt dem inn mot land og festet dem sammen og fortøyd dem med egne trosser i håp om at de ikke skal dra alene igjen. Båter har jeg samtidig dratt opp på stranda. I år som i fjor frøs de fast i slik posisjon, før jeg fikk dem ut til maribakken igjen.
Kommunen har ved representanter befart eiendommen etter brevet jeg mottok, og jeg har aldri hørt noe mer om saken før i dag - og da fra en journalist.
Kommunen har etter min vurdering åpenbart lagt en riktig og fornuftig lovforståelse til grunn når saken er blitt avsluttet.
Kommunen har for øvrig fått anlagt et lite bryggeanlegg med utliggere på sin egen eiendom, noen få meter fra min tomtegrense. Dette er det heller ikke søkt om - og det til tross for at det nok innebærer en innretning i grunnen på land som kan være et slikt søknadspliktig tiltak som rammes av loven. For meg er det helt greit at dette ikke er omsøkt. Det var det også var for journalisten - for dette var jo ikke flytebrygge. Jeg kan derfor heller ikke begripe at dette skulle bli noen sak.
Naboer er det ikke langs sjøen der huset ligger, og heller ingen ferdsel forbi til sjøs. De eneste gangene bryggene er blitt sett, er når vi har vært ute på fjorden og fisket fra dem.
Brevet fra kommunen stod desssuten også omtalt i lokalavisa den gang, og jeg legger til grunn at alle i området visste hva dette dreide seg om. Til tross for dette, har aldri noen kommet med en negativ kommentar.
Jeg tolker alt dette slik at det bare er denne journalisten som ringte meg herfra hovedstaden i dag, som har følt ubehag.
Det hører med til historien at journalisten bor i Oslo og ikke har noen tilknytning til landsdelen hvor flytebryggene ligger. Han har aldri vært ved eiendommen, men redaksjonen hans som også ligger i Oslo, tenker nok at dette kan jo omskrives til å bli en god sak.
Rettslig polysentri. Det er ikke forbudt verken å kjøpe, eie eller benytte flytebrygger, men noen har oppdaget at det selger å omtale slike innretninger og påstå ulovligheter. Dette er legalitetsprinsippet slik det faktisk fungerer i dag, sa professor dr. juris og dr. Philos David Doublet (rettslig polysentri og fungerende rett)..
Viktige deler av samfunnet har laget sine egne prinsipper - herunder har de fleste tabloide nettredaksjoner gjort dette. Legalitetsprinsippet har fått et nytt innhold i den tabloide medieverden; ihvertfall for en del av befolkningen. Her er prinsippet i realiteten blitt et "omvendt" legalitetsprinsipp, slik at alt som ikke klart fremstår som lovlig fra redaksjonens side - skal motsatt kunne omskrives til å være ulovlig. Forståelig nok er det jo dette som selger. Det kan ikke lastes mediene, men det lesende publikum som jeg selv er en del av.
Dette må også jeg og alle andre med flytebrygger forholde seg til, hvilket jeg synes er greit.
Den nye regjeringen bør vurdere å ta konsekvensene av at legalitetsprinsippet har fått en slik betydning - ihvertfall hos den 4. statsmakt. Regjeringen bør få skriftfestet om flytebrygger skal anses lovlige eller om de skal anses som en forbudt vare. Dette kan gjøres sammen med arbeidet med å oppheve boplikten. Derved unngås unødvendige avisoppslag om omgåelse av regelverk og lignende (jf. også spørsmålene om husbåter på flytebrygger etc som jeg har lest skal ha blitt et omfattende og alarmerende samfunnsproblem).
Jeg valgte for egen del i fjor sommer å ville gi bort bryggene fordi jeg rett og slett ikke lenger har tid til å ha ansvaret for dem. Foreløpig har ingen meldt sin interesse, til tross for annonsen som ble rykket inn.
Jeg gjentar derfor at de kan hentes av hvem som helst og når som helst, og jeg trenger ikke engang kontaktes for nærmere avtale - da sparer jeg tid.
Relaterte artikler om Grunnlovsjubileumet:
Del denne siden:
