Ny arvelov
Publisert: 7. februar 2014
Mandag 10.2.14 vil Arvelovutvalget som ble nedsatt av Stoltenbergregjeringen i 2011, legge frem sitt forslag til ny arvelov. Forslaget vil deretter bli behandlet på vanlig måte av Justisdepartementet. Herunder skal forslaget sendes ut på høring. Nye regler kan således tidligst tenkes å komme i 2015.
Det har vært behov for å se på om dagens lovgivning er tilfredsstillende sett i forhold til samfunnsutviklingen som har vært, siden forrige lov ble gitt for over 40 år siden. Særlig gjelder dette utviklingen med samboerskap, som var sjelden forekommende den gang, og som er blitt svært vanlig i dag.
Vi har tidligere skrevet flere artikler om dagens regler. Her finner du noen av disse:
Arvingenes rettsstilling
Testamentere arv
Skifte av dødsbo
Testament og demens
Mandatet for Arvelovutvalget var å se nærmere på følgende problemstillinger:
a) I lys av samfunnsutviklingen bør utvalget vurdere om forholdet mellom den gjenlevende ektefellen og øvrige arvinger bør justeres. Det bør vurderes om slektsarveretten bør begrenses noe i favør av den lengstlevende. Utvalget bør herunder vurdere om en gjenlevende ektefelle bør være enearving der arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger, mens slektsarvingene beholder en sekundær arverett. Det er ogsa? grunn til a? se nærmere pa? ektefellens arverett der arvelateren har livsarvinger. I Norge har ektefellens arverett vært uendret i om lag 70 a?r. Dersom man kommer til at ektefellens rett til arv bør utvides, bør utvalget vurdere om ekteskapets lengde skal pa?virke omfanget av arveretten. Det skal ogsa? vurderes om en tidligere ektefelle i enkelte tilfeller bør ha rettigheter. Det er videre behov for a? se nærmere pa? uformingen av reglene om minstearv blant annet for a? sikre at den avdødes livsarvinger ikke blir sta?ende helt uten arv. Det bør videre vurderes om man ved beregningen av minstearven bare skal legge størrelsen av dødsboet til grunn, eller om man ogsa? bør vurdere størrelsen av den gjenlevendes egen formue.
b) Arveloven har nylig fa?tt regler om samboeres arverett. Reglene har et deklaratorisk preg tilpasset samboerskapets egenart. Siden reglene nylig er vedtatt, anses det ikke a? være behov for a? endre disse. Utvalget skal likevel vurdere reglene i den utstrekning det er nødvendig for a? sikre en god tilpasning til ny arvelov.
c) Uskiftereglene bør sees over med tanke pa? forenkling og nordisk rettsenhet. Det er behov for a? forenkle samtidig som det hindres at disposisjonsretten uthuler den førstavdødes arvingers rett til arv. Det bør videre vurderes om uskiftet ogsa? i fremtiden som hovedregel skal omfatte hele formuen, eller om enkelte deler av boet, for eksempel gjenstander som var til avdødes personlige bruk, eller som har særlig affeksjonsverdi, skal ga? i arv til øvrige arvinger selv om den gjenlevende velger a? sitte i uskifte. Reglene om uskifte ma? ogsa? sees i sammenheng med de endringene som eventuelt foresla?s i ektefellens rett til arv.
d) Pliktdelsreglene skal vurderes. Det er ogsa? i fremtiden behov for beskyttelsesregler som gir arvelaterens nærsta?ende rett til arv. De na?værende reglene om pliktdelsarv er konfliktdempende og sikrer en likebehandling av arvingene sa? langt de rekker. Reglene kan imidlertid utformes pa? flere ma?ter. Utvalget bør vurdere om det er tilstrekkelig om pliktdelsreglene verner en verdimessig rett, eller om det er nødvendig at de fortsatt skal verne en kvalitativ rett. Det bør videre vurderes om beløpsbegrensingen (den sa?kalte Lex Michelsen-regelen) bør avvikles eller endres. Beløpsbegrensningen er sist endret ved lov 7. juni 1985 nr. 52, og det var den gang forutsatt at beløpet skulle reguleres med jevne mellomrom. En konsekvens av dagens regler er at testasjonskompetansen blir geografisk og sosialt ulikt fordelt. Dersom utvalget foresla?r a? fjerne eller klart skjerpe regelen om beløpsbegrensning, kan det være grunnlag for a? vurdere det brøkmessige omfanget av pliktdelsreglene. Reglene om ba?ndleggelse av pliktdelsarv bør sees over og vurderes i sammenheng med reglene blant annet i dekningsloven, stiftelsesloven og vergema?lsloven.
e) Reglene om testamenter bør gjennomga?s med tanke pa? mulighetene for forenkling slik at man unnga?r regler som unødig kan føre til ugyldige testamenter mv. Videre bør reglene om at testamentet skal komme ektefellen eller samboeren til kunnskap, vurderes skjerpet, og det bør vurderes om reglene bør gjøres om til en varslingsplikt knyttet til opprettelsen av testamentet.
f) Det bør vurderes om reglene om avkall pa? ventet arv, pa?bud om avkorting og avslag pa? falt arv kan samordnes og forenkles. Det bør videre vurderes om det er mulig a? lage en hensiktsmessig regulering av grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner.
g) Reglene om statens arverett skal vurderes. Blant annet bes utvalget se pa? spørsma?let om det bør innføres en ordning som sikrer at midler fra falt arv kommer frivillige organisasjoner til gode.
h) Utvalget skal foresla? hensiktsmessige internasjonal-privatrettslige regler pa? arverettens omra?de.
i) Na?r eiendom det hviler odels- og/eller a?seterett pa?, arves, reises egne spørsma?l. Utvalget skal fremme de forslag til endringer som anses egnet for a? sikre at regelsettene virker sammen pa? en god ma?te.
Det er grunn til å tro at det først og fremst er disse spørsmålene som blir berørt i forslaget. Hva gjelder odelsretten som nevnt i siste punkt, er det allerede vedtatt vesentlige endringer. Les vår tidligere artikkel om dette.
Del denne siden:
