Barnevernministeren vil granske fylkesnemndene

Publisert: 5. februar 2014

Følg oss på Facebook

Olav Sylte - 05.02.14 13:14
mailto:olav@advokatsylte.no

Etter litt over 100 dager i regjeringsposisjon har statsråden for barnevernsaker bestemt seg for å undersøke nærmere fylkesnemndenes arbeid. Dette ble kunngjort av av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet i dag.

Departementet vil undersøke flere forhold, blant annet ressursbruk, produktivitet, kvalitet, effektivitet og organisering.

Bakgrunn
Barnevernloven har en målsetting om 4 uker behandlingstid for barnevernsaker som behandles av barnevernsnemndene. Riksrevisjonen har gjentatte ganger påpekt og vært kritisk til at denne fristen har vært brutt i nesten samtlige saker som har gått gjennom systemet.

- Jeg har lenge vært opptatt av om fylkesnemndene fungerer etter hensikten, og om barna blir ivaretatt slik de skal. Jeg er opptatt av å se kvalitet, ressursbruk og organisering i sammenheng, og at det er det denne evalueringen skal gi innsikt i. Derfor er det viktig for meg å sette i gang dette arbeidet. Evalueringen vil være et viktig grunnlag for å vurdere opprettelse av særdomstol, sier statsråd Horne på departementets egen nettside.

Saksbehandlingstiden
I 2013 var saksbehandlingstiden i fylkesnemndene 97 dager for saker hvor det var forhandlingsmøte (dvs. omsorgsovertakelser). I 2009 var saksbehandlingstiden til sammenligning bare 71 dager. Saksbehandlingstiden har således økt betraktelig de 4 siste årene.

- Det er potensial for forbedringer. Dette gjelder både organisering og ressursutnyttelse, men også kvaliteten på det arbeidet som gjøres i nemndene, blant annet hvordan barns rettsikkerhet ivaretas og hvordan fagkyndighetsfunksjonen fungerer. Vi snakker her om sårbare barn og familier, uttaler statsråden på sin nettside.

Det hører med til helhetsbildet at restansene (uavgjorte saker) har gått ned det siste året, fra 843 saker til 719.

Fylkesnemndsordningen
Fylkesnemndene er forvaltningsorgan og treffer blant annet vedtak i saker om omsorgsovertakelse etter instilling fra barneverntjenesten. Nemndene skal også godkjenne akuttvedtak, og kan gi klagebehandling for slike saker. Vedtakene fra nemndene kan bringes inn til tingretten for overprøving på samme måte som andre forvaltningsvedtak, men da etter særlige regler om tvangsvedtak jf. tvistelovens kapittel 36. Partene har fri rettshjelp uten egenandel uavhengig av inntekt.

Den praktiske innretningen og saksbehandlingen i nemndene er nesten lik den som er for domstolene. Mange oppfatter derfor fylkesnemdene som en domstol - selv om de ikke er dette. De er administrativt underordnet Sentralenheten for fylkesnemnene mens domstolene tilsvarende er underordnet Domstoladministrasjonen. Nemndene ledes av en nemndsleder som har tilsvarende utdanning som en dommer (jurist med lang erfaring).

Det har flere ganger, også den senere tid, vært spørsmål fra politisk hold om å opprette en særdomstol som skal dømme i første instans i saker som gjelder barn. Ut fra kunngjøringen i dag, er det klart at slike vurderinger også er aktuelle for dagens politiske ledelse.

Fylkesnemndene
Det er 12 fylkesnemnder som dekker sine geografiske områder. Dette er:

Fylkesnemnda i Østfold (Moss),
Fylkesnemnda i Oslo/Akershus (Oslo),
Fylkesnemnda i Buskerud/Vestfold (Drammen),
Fylkesnemnda i Hedmark/Oppland (Lillehammer),
Fylkesnemnda i Telemark (Skien),
Fylkesnemnda i Aust-/Vest-Agder (Kristiansand),
Fylkesnemnda i Rogaland (Sandnes),
Fylkesnemnda i Hordaland/Sogn og Fjordane (Bergen),
Fylkesnemnda i Møre og Romsdal (Molde),
Fylkesnemnda i Sør-/Nord- Trøndelag (Trondheim),
Fylkesnemnda i Nordland (Bodø)
Fylkesnemnda i Troms/Finnmark (Tromsø)

____________________________________________________________________

Olav Sylte, Advokat MNA
Sylte arbeider spesielt med famile-, arv og eiendomsrett. Han har tidligere arbeidet bl.a. i politiet, domstolen og forvaltningen.

Tel:004740400411 - mailto:olav@advokatsylte.no