Utvidelse av ordningen med fri rettshjelp ved samlivsbrudd

Høyesteretts ankeutvalg avgjorde nylig en sak om fri rettshjelp (den 23.1.14), hvor den ankende part ikke hadde vært gift og saken dreide seg om krav som ikke ble omfattet av hustandfellesskapsloven. Anken som Høyesterett behandlet gjaldt forståelsen av rettshjelpsloven § 16.

Etter rettshjelpsloven § 16 andre ledd kan retten innvilge søknad om fri sakførsel «til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i saker som nevnt i § 11 annet ledd nr. 1 - 5.»

Ved samlivsbrudd er det først og fremst alternativet i nr. 2, som gjelder «saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører» som er aktuelt. 

Saken som var til behandling i Høyestrett gjaldt forskjellige krav som den ene mente å ha mot den andre, og som skrev seg fra ulike disposisjoner som denne hadde foretatt under samlivet og etterpå.

Blant annet gjaldt dette krav om husleie for tiden etter samlivsbruddet for den ankende parts andel av boligen. Dette er krav som ikke faller inn under husstandsfelleskapslovens anvendelsesområde, og lagmannsretten gav derfor avslag på søknaden om rettshjelp under henvisning til at kravet falt utenfor de 5 alternativene som var oppregnet i loven.

Høyesterett var uenig i lagmannsrettens lovforståelse på dette punkt, og viste til at ordlyden i rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 2 riktignok pekte i retning av at saken falt utenfor rettshjelpsordningen. Høyesterett la likevel avgjørende vekt på at dette "er en type krav som ofte er gjenstand for tvist ved oppløsning av samliv, og som har betydning for fordelingen av felleseie". Under henvisning til forarbeidene til loven og formålet med denne, kom altså landets øverste domstol til motsatt resultat av det lagmannsretten hadde kommet til.

Det kan også nevnes at at inntektskravet på kr. 246.000 pr. år før skatt var overskredet for vedkommende med 37.000 kroner. Høyesterett godok også dispensasjon fra dette i medhold av rettshjelpsloven § 16 fjerde ledd, som gir adgang til å innvilge fri sakførsel etter andre ledd selv om de økonomiske vilkår ikke er oppfylt. Det ble ansett at vilkårene om at «utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon» var oppfylt.

Du finner hele dommen her.