Publisert: 14. april 2014
Stadig flere nordmenn forlater landet av frykt for å bli forfulgt av norske barnevernmyndigheter. I Norge kaller vi slike menneskere asylsøkere når de kommer til oss.
Det dreier seg om store tall i norsk målestokk som forlater landet av frykt for myndighetene, og vi vet at dette er korrekt. Flere ganger i uka blir vi ringt opp av nordmenn som har slått seg ned i utlandet (flest i Sverige), og de spør om vi kan hjelpe dem. Det kan vi ikke, for når de har forlatt landet, har jo ikke norske myndigheter noen sak vi kan bistå med.
Det spares penger på dette, ved at "problemene" forsvinner fra landet. Da slipper barnevernet å bruke ressurser på barna. Tilsvarende spares rettssystemet for kostbare prosesser. Fortsetter det slik vi har det nå, vil også advokater som arbeider med barnevernsaker kunne ta påskeferie uten at det går på bekostning av viktige gjøremål. Men samvittigheten vil nok ikke bli bedre av det.
I forrige uke hadde vi intervju med Svensk TV og de hadde merket seg problemstillingen, og syntes det var merkelig at det ikke var noe samarbeid over landegrensene - til beste for barna som blir brikker i spillet som stadig vokser.
Rettssystemet er sikkerhetsventilen mot overtramp og dårlige vurderinger. Hvor en lov bryter med Grunnloven eller menneskerettighetene, skal domstolen sette den til side - selv om det er Stortingsflertallet som står bak beslutningen. Tilsvarende skal et vedtak truffet av barneverntjensten oppheves, dersom dette etter dommerens eget skjønn fremstår som beste løsning for barnet både på kort og lang sikt.
Rettssystemets funksjon bygger på selvstendighet og integritet, i forhold til de andre statsmaktene - og skal ikke påvirket av disse.
En særlig utfordring for rettssystemet er når aktørene utsettes for propaganda og glemmer å være kritisk og tenke selv. Da kan det gå fryktelig galt. Både Norge og andre land har gjennom historien, sett flere eksempler på at mennesker har mistet sin egentlige dømmekraft og latt seg påvirke av andre til å tro at det de gjør ikke er galt. Oppgjøret etter 2. verdenskrig er blant de beste eksemplene på dette.
I dag er situasjonen i Ukraina svært relevant, dette går også direkte på rettssystemet der. Vi ser at både Norge og resten av det internasjonale samfunn er raskt ute med korreksjoner - for om mulig forhindre overtramp.
Skal Norge være en trovderdig premissleverandør for slike korreksjoner og innspill overfor andre land, må vi imidlertid ta innover oss at tilsvarende korreksjoner rettes mot oss - og gjøre noe med det.
Dette gjelder naturligvis også det norske rettssystem.
Medias fokus på norsk barnevern sett fra andre lands ståsted, kan ikke avfeies med at vi vet best. Barnevernpolitikken må evalueres, og tilpasses andre lands holdninger og oppfatninger om hva som er viktig for barn - og det må være forholdsmessighet i alle de inngrep som blir gjort.
Det skal ikke oppleves som en straff å bli utsatt for kontroll av barnevernmyndighetene.