Effekten av EMD-avgjørelsene er merkbar

Advokat Marianne Jamtvedt Valdimarsson

Effekten av EMD-avgjørelsene er merkbar

Terskelen for å bli fratatt omsorgen er generelt blitt markant høyere over hele landet og de som har mistet omsorgen har nå større muligheter for å få mer samvær eller tilbakeføring. Men noen kontor stritter imot.

Marianne Jamtvedt Valdimarsson

Forfatter: Marianne Jamtvedt Valdimarsson
Publisert: 5. februar 2020

Vi ser allerede nå en synlig effekt av EMD-avgjørelsene om norsk barnevern fra i høst. Terskelen for å bli fratatt omsorgen er generelt blitt markant høyere over hele landet og de som har mistet omsorgen har nå større muligheter for å få mer samvær eller tilbakeføring.

Vi er imidlertid nå i en overgangsfase hvor vi ser at saker som ble bragt inn av barneverntjenesten før EMD-avgjørelsene falt i fjor høst, fortsatt verserer i første runde i systemet. De sakene som Høyesterett behandler i går og i dag, er i denne kategorien og det fremstår som utenkelig at ikke Høyesterett tar signalene fra EMD. Uansett ser vi at lavere instanser tar innover seg det som EMD har signalisert, selv om det ikke erkjennes at de i seg selv innebærer noen rettsendring.

Unntak finnes imidlertid, og vi antar at dette skyldes at flere barnevernskontor uansett ikke vil innrette seg før norske barnevernmyndigheter gir tydelige instrukser om hvordan de skal forholde seg etter EMD-avgjørelsene. Det er beklagelig.

Et eksempel er et fylkesnemndsvedtak jeg mottok i dag (FOH-2019/004215). 

Barneverntjenesten bragte denne saken inn for Fylkesnemnda i Innlandet i desember, dvs. etter EMD-avgjørelsene forelå. Begrunnelsen var generell og vag slik tradisjonen har vært i Norge de siste årene, og de gode grepene forelderen hadde vist den siste tiden ble av barnevernet avfeid som tilpasset situasjonen og ikke ansett varige. Således ble det fra kommunens side anført:

Det er ikke realistisk at far skal klare å møte de store utfordringene og behovene som barnet har på en tilfredsstillende måte. Han sliter med å klare å være «større og tryggere» enn barnet. Far har imidlertid mobilisert krefter i den siste perioden før nemndsbehandlingen, men dette vil ikke være en varig situasjon. Uten betydelig hjelp så vil far sannsynligvis falle tilbake i fungering.

Barnevernet så videre bort fra risikoen for at en flytting til fremmed fosterhjem kunne bli verre for barnet enn motsatt.

Fylkesnemnda var ikke enig med barneverntjenesten og gav min klient medhold, og det er grunn til å tro at før EMD-avgjørelsene fra i høst, så ville resultatet i en sak som dette kunne blitt annerledes. 

Nemnda skriver i dagens avgjørelse:

På bakgrunn av barnets sin diagnose legger nemnda til grunn at det vil være viktig å skjerme det fra opplevelse av tap og nye tilknytningsbrudd, og at det er forbundet med risiko å flytte barnet til nye omsorgspersoner. Flytting vil medføre nye omveitninger for barnet, sannsynligvis både med hensyn til venner, miljø, kanskje skole og ny familie.

Nemnda har etter en helhetsvurdering kommet til at det vil være til barnets sitt beste i dag at hjelpetiltak videreføres og utprøves i en avgrenset periode for å se om barnets omsorgs betingelser kan bli tilfredsstillende, uten at barnet skal måtte flytte ut av hjemmet til far.

Nemnda vurderer efter dette at hjelpetiltak bør utprøves i først omgang i en avgrenset periode, og at en omsorgsovertakelse derfor ikke er nødvendig i dag, jf. bamevernioven § 4-12 annet ledd. En videre utprøving av hjelpetiltak anses også å være til barnet sitt beste, jf. bamevemloven § 4-1, og er i tråd med barnets uttalte ønske om fortsatt å bo hjemme, slik det er uttrykt til talsperson. 


Del denne siden: