Ville tvangsflytte mobbeofferet

Illustrasjonsbilde fra Gettyimages, Istock

Ville tvangsflytte mobbeofferet

Etter omfattende mobbing i skolen med påfølgende traumatisering, ville det lokale barnevernkontoret tvangsflytte barnet til offentlig fosterhjem. Da satte imidlertid fylkesnemnda foten ned. Takk og pris for det.

Olav Sylte

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 1. februar 2018

Et av de alvorligste og største problemene hos barn og ungdom, er risikoen for å bli utstøtt, trakkasert og psykisk og fysisk mishandlet av jevnaldrende. Utingen forekommer i alle slags former; det vi i dagligtalen benevner som mobbing. Først den aller siste tiden, dvs. de siste par årene, har myndighetene rettet fokus på dette som et samfunnsproblem. Det gjenstår imidlertid en del før alle som arbeider med barn har fått samme innsikt i hvordan en skal møte barn som blitt offer for slik virksomhet. Det jeg skriver om her, gjelder særlig forståelsen av ettervirkningene.

Her skal jeg omtale en sak som viser hvor galt det kan gå, om de voksne ikke passer godt nok på og setter inn riktige tiltak etter hvert - og forstår hvor traumatiserende mobbing kan være for et barn etter hvert som tiden går. Det hjelper nemlig ikke bare å få slutt på mobbingen; skole og hjelpepersonell er forpliktet til å gjøre noe mer enn en slik åpenbarhet.

Etter at ungdommen i saken i en årrekke hadde blitt mobbet på skolen og hadde fått utviklet store problem både med konsentrasjon og det å omgås jevnaldrende, mente det lokale barnevernkontor at det var best å ta han bort fra familien og plassere ham i fremmed fosterhjem. Det satte Fylkesnemnda nylig en effektiv stopper for. Ikke overraskende egentlig.

Det var Fylkesnemnda i Telemark som behandlet saken (FTE-2017/004175). Avgjørelse falt i nemnda den 30. januar i år. Foreldrene ble bistått av advokatene Karstein Egeland og advokatfullmektig Silje Frisak. Ungdommen ble bistått av advokatfullmektig Christopher Hestnes Andrsesen. 

Både barnevernet og skolen mente at årsaken til ungdommens nåværende problem i stor grad skyldes omsorgssituasjonen i hjemmet. Det var først og fremst på dette sentrale punktet at barnevernet ikke ble hørt. En enstemmig nemnd mente nemlig at mobbingen barnet hadde opplevd tidligere og gjennom flere år (ved forrige skole), var en viktig årsak til ungdommens dårlige fungering den senere tid (ved ny skole). Det fremgår av vedtaket:

Fylkesnemnda oppfatter (ungdommen) dit hen at han erkjenner at han har en forventning om å bli mobbet, og at han er ekstra varsom i så måte. Mye kan derfor tyde på at (ungdommens) opplevelser med mobbing sitter så dypt i ham at han trenger profesjonell hjelp for å bearbeide det. I tillegg er han selvsagt avhengig av å skaffe seg positive relasjoner og erfaringer med andre ungdommer.

Fylkesnemnda fant det ikke nødvendig å konkludere med hvordan foreldrene møtte ungdommens behov på hjemmebane. Slik fylkesnemnda vurderte saken, så;

knytter det seg betydelig usikkerhet til om en plassering faktisk vil kunne hjelpe (ungdommen) til en bedre fungering psykisk, sosialt og skolefaglig. En tvungen fosterhjemsplassering utgjør et betydelig inngrep mot en ungdom, og nemnda viker derfor tilbake for å vedta dette når det er såpass stor tvil om hvorvidt tiltaket vil være formålstjenelig.

Hensynet til (ungdommens) egen mening står sentralt i barnets beste-vurderingen. Ungdommen har nådd en alder hvor hans mening må tillegges betydelig vekt. Selv om det ikke kan tas for gitt at han har en tilstrekkelig forståelse av sine behov og sitt eget beste, er nemnda bekymret for hvordan en tvungen plassering kan slå ut for (ungdommens) selvbilde og opplevelse av å bli tatt på alvor. Ungdommen har fra for mange erfaringer hvor han ikke opplever seg respektert.

Fylkesnemnda kan ikke uten videre legge til grunn at ungdommen vil oppgi sin motstand mot en plassering etter at den blir iverksatt. 

Med dette kom nemnda til at det uansett var til ungdommens beste å vokse opp med sine foreldre og med adekvat hjelp satt inn av barneverntjenesten.

Vi håper at skoler og andre som arbeider med barn merker seg denne saken, ser hvilke alvorlige konsekvenser det kan gi for barn både på kort og lang sikt, å bli utsatt for mobbing over tid i skolesammenheng. Videre at de som skal hjelpe, setter inn riktige tiltak til riktig tid - slik de politiske ledende myndighetene gjentatte ganger har uttalt.


Del denne siden: