Journalister er maktmennesker

Bilde: Advokatbladet nr. 11 -2017

Journalister er maktmennesker

Stadig oftere ser vi journalister som ønsker å profilere seg selv, og som ignorerer presseetisk regelverk. Det utgjør et reelt problem.

Olav Sylte

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 20. desember 2017

Journalister skal holde seg i bakgrunnen og bare profilere sak, og ikke seg selv. Vi ser nå stadig oftere at det er det motsatte som skjer. Et rykende ferskt og håpløst eksempel er fra Bergens tidende, og deres journalist Eirin Eikefjord. 

Eikefjord har det siste halve året stått på podiet og predikert om at advokater er maktmennesker, og har brukt meg som eksempel på det. At jeg er maktmenneske er korrekt, men begrunnelsen hun har gitt er fullstendig feil. Det gjør det ikke bedre at Eikefjord også har forledet Advokatbladet til å gjengi hennes vrangforestillinger, og at heller ikke Advokatbladets journalist har gitt meg noen tilsvarsmulighet.  

Det dreier seg om den såkalte Havnesjef-saken fra Os i sommer. Eikefjord har ikke en gang spurt meg om min rolle i saken, før hun gjennom et halvt år har fyrt løst. Som en represalie skal hun derfor heller ikke gis tilsvarsrett hos meg. 

Eikefjord har påstått at Havnesjefen "fikk en forsvarer", og at en forretningsadvokat fra Oslo deretter satte i gang "leserbrev, juridiske utredninger og trusler om politianmeldelse" for å profilere seg selv. Dette skulle være meg. Hvem jeg representerte denne gang kan hun ringe meg å spørre om, så skal jeg vurdere om jeg skal gi svar.

Det korrekte er motsatt av det Eikefjord har fremstilt. Jeg er ikke forretningsadvokat. Jeg har jobbet med mennesker og dyrevern i 20 år. Jeg har også jobbet med miljøvern i politiet, og har vært advokat for flere dyrvernorganisasjoner i rettssaker om stansing av avlivningsvedtak. Det var dette Havnesjef-saken dreide seg om.

Jeg har heller ikke skrevet noe "leserbrev". Hvor Eirin Eikefjord tar usannhetene fra må hun svare for selv. 

Svanen "fikk" heller ikke noen "forsvarer" slik Eikefjord uriktig påstår. Det korrekte var at det var en selverklært gruppe personer, hvorav den ene hadde tilknytning til kommunens politiske ledelse, som kontaktet en lokal rådgiver for bistand. Denne misforstod regelverket, og trodde avlivingen var vedtatt utsatt. 

Vedkommende rådgiver kom så i skade for å bringe misforståelsen videre til disse personene, som deretter forsøkte stanse meg uten at jeg hadde gjort noe som helst annet enn å påpeke i en artikkel at fremgangsmåten var feil. De synes i denne sammenheng å ha fått Eikefjord med på laget, i det jeg mener er det motsatte av dyrevern. 

Det korrekte var at det bare var fellingsperioden som var utsatt. Som følge av denne misforståelsen, sendte rådgiveren ikke inn begjæring til retten slik det skulle vært gjort, hvilket kunne stanset avlivingen på samme måte som i ulvesaken for ikke lang tid siden. Jeg har hatt en rekke slike saker gjennom siste 20 år, hvor vedtak om avlivning er blitt stanset som beskrevet her.

Resultatet av gruppas håndtering av saken er kjent.

I Havnesjefsaken var det en mulighet å få stanset avlivningen ved å be retten treffe midlertidig forføyning, under henvisning til at bl.a. Fylkesmannen hadde påpekt mangler ved vedtaket knyttet til "nødvendigheten" av avlivning. Dette skrev jeg om i nevnte artikkel med med mine juridiske synspunkt, om at vedtaket var ugyldig.

Svaner og ville dyr eies ikke av andre enn dem selv. Samtlige mennesker har derfor lik klagerett for overtamp som begås mot dem. Til Eirin Eikefjords informasjon er dette gjeldende regelverk - og jeg tør absolutt komme med nye "utredninger" og peke på feil om det i fremtiden blir grunnlag for det. Det er egentlig morsomt når forståsegpåere som Eikefjord blander seg inn, og forsøker profilere seg selv og som ikke ønsker at andre kan skrive og sette trykk til tekst.


Del denne siden: