Sort hull i norsk barnevern

Et nylig avholdt tilsyn med avtalespesialister innenfor psykiatri og psykologi i Vestfold, viser at de som bl.a. skal hjelpe foreldre med psykisk helseproblem, ofte melder videre om dette til barneverntjenesten.  Hele 17 av de 31 som deltok i tilsynet, melder at de har gjort det. Et eksempel på noe som kan ligne en ond sirkel egentlig. Mange foreldre som sliter, tør ikke lenger å ta i mot nødvendig helsehjelp. 

I midten av den onde sirkelen er det dessuten et sort hull. Uansett hvor store ressurser samfunnet setter inn, kan det se ut som at hullet aldri vil kunne bli fylt med annet enn offentlige stillinger og juss. I beste fall kan det kanskje bli høyere e-avgift.

Den negative spiralen synes å bli drevet frem av en overdreven tro på at penger og offentlige stillinger kan løse alt i verdens rikeste land.

I åtteårs perioden fra 2008 til 2016, steg antallet samlede meldinger til barnevernet med hele 56 prosent. Samtidig har kostnadene med alle de ansatte som skal håndtere disse meldingene økt, og antallet akuttvedtak har økt tilsvarende og det samme har kostnadene med norsk barnevern. De utgjør nå samlet langt over 20 milliarder pr. år, og det foreligger fortsatt ingen forskning som viser at de 20 milliardene samlet sett gir nevneverdig positiv effekt (når en inkluderer negativ effekt så som at foreldre som trenger hjelp unnlater å søke hjelp). Barnevernet kommer like ofte som før for sent inn, der det virkelig er behov for hjelp. 

Stortingsrepresentant Øvstegård (SV) spør i morgendagens spørretime på Stortinget, om det ikke bør bevilges mer til landets barneverntjeneste. En mulighet er at Erna overlater til finanssministeren og digitaliseringsministeren å gi svar.

Det varslede skriftlige spørsmålet fra Øvstegård, antas å være foranlediget av norsk barneverns organiserte kampanje de siste dagene, for større overføringer og flere stillinger til egen etat. Spørsmålet lyder slik:

"De ansatte i barnevernet gjør opprør under emneknaggen HeiErna, for økt bemanning. I 2011 var det anslått 1 500 manglende ansatte i det kommunale barnevernet. Derfor satte regjeringen i gang en opptrapping med øremerka midler til totalt 890 nye stillinger. Solberg-regjeringen har avlyst opptrappingen og levert kun 120 nye stillinger frem til 2018, med ingen nye stillinger i 2019. Har statsråden oversikt over hvor stort behovet for stillinger er nå, og mener han at bemanningen er god nok? (skriftlig spørsmål fra Øvstegård).