Grunnloven sier noe om bompenger

Grunnloven sier noe om bompenger

Innføring av bompenger er ikke bare politikk. Det handler også om juss. Det viser seg nemlig at en ny bestemmelse i Grunnloven kan sette kjepper i hjulene for norske avgiftskåte myndigheter.

Olav Sylte

Forfatter: Olav Sylte
Publisert: 14. august 2018

Bompenger kan stride mot menneskerettighetene. Nærmere bestemt retten til fri ferdsel. Denne retten ble inntatt i Grunnloven § 106 for 4 år siden. Verken politikere eller jurister har noen gang diskutert om bestemmelsen kan innebære en skranke for veimyndighetene.

Bestemmelsen lyder slik:

Alle som oppheld seg lovleg i riket, kan fritt ferdast innanfor grensene og velje bustad der.

Bestemmelsen fastsetter enkelt og greit at alle har rett til å bevege seg fritt (på offentlig sted). I utgangspunktet er det derfor ikke tillatt å sette opp stengsel langs offentlig vei. Bompenger er en form for stengsel i denne sammenheng. Hva gjelder overvåkningen som sådan som samtidig finner sted, har vi omtalt denne i en egen artikkel som du finner her.

Det antas imidlertid å gjelde et forholdsmessighetsprinsipp i menneskerettighetene. Prinsippet innebærer blant annet at det kan fastsettes slike begrensninger som er forholdsmessige og nødvendige i et demokratisk samfunn. 

Det er særlig i distriktene og på steder hvor det ikke er gode kollektive alternativer til bruk av bil, at bestemmelsen kan tenkes å få betydning. På slike steder kan det lett tenkes at det blir uforholdsmessig å innføre omfattende bomavgifter. 

Ved vurderingen av om det er uforholdsmessig, antas det nemlig å måtte tas i betraktning at det finnes over 100.000 fattige familier i landet. Disse må prioritere mellom kjøp av mat og klær på den ene siden og det å betale høye drivstoffutgifter og bomavgifter på den andre siden. 

Jeg vil selv anta at omfattende bruk av bompenger vil kunne bli uforholdsmessig og strid mot Grunnloven § 106 så lenge det finnes fattige familier i landet som er avhengig av bil.

Innføring og opprettholdelse av bompenger er således ikke bare et spørsmål om politikk slik de fleste synes å ha oppfattet frem til i dag. Som følge av den nye grunnlovsbestemmelsen, kan interessegrupper kreve å få prøvd spørsmålet gjennom rettsvesenet som den tredje statsmakt.

(I etterkant av at jeg skrev denne artikkelen, har bl.a. tidligere FPU-leder Ove Vanebo gitt kommentar i Dagbladet. Mitt tilsvar til Vanebo kan du lese her.)

Del denne siden: