Foreslår dramatisk kutt i rettshjelpen

Inntektsgrensen for rett til fri rettshjelp er ikke justert siden 2009. Grunnet positiv inntektsutvikling i husholdningene over tid, forventes det en nedgang i andelen husholdninger som oppfyller kravene til fri rettshjelp de kommende årene. Basert på regnskapstall foreslås det å redusere bevilgningen med 87,1 mill.

Det har vært en tilnærmet dobling av kostnadene til bolig og andre nødvendige formål siden 2009, men som det fremgår er grensa for fri rettshjelp ikke blitt tilsvarende justert. Nå bruker regjeringen det tilbake mot de svakeste i samfunnet, ved i realiteten å ta fra dem enda mer. Regjeringen sier med forslaget tydelig, at grensa for rettshjelp heller ikke skal justeres opp verken i år eller årene fremover.

Unge uføre mottar hhv. 247.000 og 274.000 i minste pensjon avhengig av om de har samboer eller ikke.  De vil derfor fremover ikke kvalifiserer for rettshjelp for inntektsgrensa for fri rettshjelp er 246.000 (369.000 om har samboer men da skal samboers inntekt også tas med), og dette til tross for at denne gruppen mennesker sjelden har til overs penger for å betale for juridisk bistand. 

Dette er klasseskille i rettssikkerhet og det vil en nok se tydeligere fremover om forslaget vedtas. Flertallet på stortinget kan ikke godta at de svakeste i samfunnet skal lures med slike forslag. Trekk heller tilbake den siste tusenlappen fra de uføretrygdede som ligger rett over inntektsgrensa, slik at de ikke mister retten til fri rettshjelp.

Det samme som det nevnte, gjelder de fleste andre uføretrygdede og lavtlønnede i Norge, herunder deltidsansatte, med årsinntekt bare så vidt over inntektsgrensa for rettshjelp, så lavt at en ikke har råd til å betale for advokat.

Forslaget til revidert statsbudsjett bør ikke vedtas. Stortinget bør heller drøfte å løfte rettshjelpsgrensa, slik at den kommer i samsvar med prisstigningen som har vært på bolig siden 2009. I det minste så høyt at uføretrygdede og lavtlønnede kvalifisere til fri rettshjelp innenfor de begrensede rettsområdene som fortsatt dekkes av ordningen (ordningen ble for ett år siden begrenset slik at skilsmisse og skiftesaker ble unntatt).

Saker for fylkesnemnda og domstolen, og som gjelder straff, barnevern eller tvangsinnleggelse er ikke behovsprøvd og berøres derfor ikke av forslaget. Derimot ser vi for disse sakene en stadig mer aggressiv avkortning fra rettsvesenet, slik at realiteten blir ubalanse mellom partene og tilsvarende negative rettssikkerhets-effekt. Vi har skrevet en del om dette den siste uka før det reviderte forslaget ble kjent, se for eksempel her. Det kan nevnes at dagens forslag heller ikke innebærer noen økning av rettshjelpsatsen som i seg selv er så lav at de færreste erfarne advokater velger å påta seg slike saker. 

**

Saken er blitt fulgt opp av Dagbladet i etterkant av at vi skrev dette innlegget den 16. mai 2018:

Dagbladets leder den 22.mai 2018, 

Dagbladet artikkel om om kommentarer fra SV, 22. mai 2018.